Stortalentets skademareritt: – Hele øyet kan poppe ut som en drue

Hendrik Mol var spilleren som skulle dominere norsk volleyball i årene som kommer. Før alt endret seg for ett år siden.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

April 2015. Hendrik Mol ligger i senga og klarer ikke å tenke på noe annet enn den pulserende smerten i venstre øye. Han regnes som ett av norsk volleyballs største talenter, men akkurat nå kan han ikke se.

Han befinner seg i Honolulu, Hawaii, hvor han studerer til å bli sivilingeniør. Samtidig er han fast i startoppstillingen til universitetslaget, som er blant USAs beste lag på collegenivå. Mol ser seg seg i speilet og klarer ikke åpne øyet uten å tvinge det opp med fingrene.

VENSTRE ØYE: Mol måtte tvinge det opp
VENSTRE ØYE: Mol måtte tvinge det opp

– Det er en forferdelig merkelig opplevelse. Plutselig en dag er det bare ett øye å se på, forteller Mol (21) til TV 2.

Mol reiser til universitetslegen som ligger ved Stan Sheriff Center, hvor han jevnlig spiller foran over 5.000 tilskuere. Legen kan ikke hjelpe og han blir sendt videre til øyelege, som også sliter med å forstå hva som har skjedd.

– Øyelegene var negative i kroppspråket. Jeg skjønte det var noe som ikke var bra. Smertene var ille, og det var ekkelt å ikke kunne se, men det å ikke vite hva som foregikk var det verste.

Mørke dager

Mol er sensitiv for lys og tilbringer lange dager i mørket. Det er ikke så lett på ei øy hvor sola skinner hele dagen. Han ligger i mørket på soverommet med et håndkle over hodet i et forsøk på å lindre smerten. Legene har gitt han en rekke forskjellige typer øyedråper. Inkludert sterk antibiotika som dryppes på øyet hver halvtime hele dagen. Det går sakte, men endelig letter trykket på øyet.

– Jeg var på bedringens vei og var innom treningen med laget. Legen tok beslutningen om å ta meg av noen antibiotika-øyedråper. Etter det ble det mye verre.

Øyeskaden ble først omtalt i lokalavisen Firda.

Nå begynner det å bli kritisk for venstre øye. Strandvik-gutten våkner opp med verre smerter enn tidligere. Hornhinnen er nå så tynn at det er fare for at øyet kan sprekke.

– Jeg trodde jeg kom til å miste øyet, forteller han.

Mol blir satt på første fly fra Hawaii til Los Angeles, hvor eksperter ved UCLA-sykehuset tar han i mot. Samtidig setter moren Merita Mol seg på flyet fra Norge for å støtte sønnen.

– Det var noe jeg virkelig trengte, for det var en tung tid, sier han.

Behandlingen starter og legene finner det de tror er en bakterieinfeksjon.

Dette er litt teknisk, men la oss forsøke: Teorien er at bakterien pseudomonas har kommet i kontakt med hornhinna i forbindelse med bruk av kontaktlinser. Bakterien har formert seg og begynt å spise opp store deler av hornhinna.

TILBAKE: I ny posisjon med beskyttelsesbriller.
TILBAKE: I ny posisjon med beskyttelsesbriller.

Kritisk tidspunkt

Hadde behandlingen startet noen timer senere ville Mol risikert et kirurgisk inngrep i øyet. Men problemet er nå identifisert og riktige medisiner gjør at dette ikke blir nødvendig.

Sakte, men ikke så veldig sikkert, kommer deler av synet tilbake. Hornhinna er nesten helt ødelagt, 80 prosent er et arr. Synet på øyet er redusert til mellom fem og ti prosent når han ser rett frem.

– Det er som å se gjennom et dusjkabinett som er helt dugget til. Perioden etterpå var tung. Jeg trodde aldri jeg skulle spille volleyball på høyt nivå igjen. Jeg tenkte jeg får heller satse på skolen, eller andre aspekter av livet.

– Vi hadde seriøse samtaler om han måtte legge opp av medisinske årsaker, sier trener Charlie Wade.

Mol reiste til Hawaii for å kombinere skole og volleyball. Øyeskaden gjør at han er bakpå i sivilingeniør-studiene. Han bestemmer seg for å fokusere på studier som han anser som enklere: fysikk.

Samtidig forsøker han seg med volleyball igjen. Til tross for at øye/hånd koordinasjonen er vanskelig i starten. Øyet er i tillegg så ømfintlig at får han en ball i ansiktet kan det gå helt galt.

– Fremdeles er øyet så skjørt at det kan sprekke. Øyelegene sier en skade kan føre til at hele øyet kan poppe ut som en drue som blir klemt. Så jeg måtte ha beskyttelsesutstyr. Vi forsøkte alt fra svømmebriller til skibriller. Da endelig jeg fant de rette brillene fikk jeg gnisten tilbake, sier Mol.

VENSTRE ØYET: Slik ser det ut i dag.
VENSTRE ØYET: Slik ser det ut i dag.

– Syk innsats

Veien tilbake handlet om trening. Knallhard trening.

– Jeg sa til meg selv at hvis jeg mister 20 prosent av koordinasjonsevnene mine på grunn av manglende dybdesyn, så skal jeg hvertfall bli 20 prosent sterkere. Jeg gjorde en syk innsats i løpet av sommeren. Det ble et «steike» hardkjør på styrkerommet, og mye balltrening, men det var viktig for meg å vise at jeg kunne henge med i idretten min.

Juli 2015. Fire måneder etter han våknet opp uten å kunne se, spiller Mol igjen volleyball på høyt nivå igjen. Sammen med makker Lars Fredrik Tvinde deltar de i strandvolleyball World Tour i Yokohama, Japan.

Endelig føler Mol han er tilbake.

Men innendørs volleyball er på mange måter en mer krevende idrett enn strandvolley. Det er flere spillere i bevegelse til enhver tid. Mols posisjon er kantspiller. Det er allsidig posisjon som krever koordinasjon, finesse og om mulig - to gode øyne. Mol bytter til midtspiller hvor arbeidsoppgavene på mange måter er enklere.

– Du må være fysisk rå for å spille i midten. Karene som spiller i denne ligaen er store. Folk som spiller på samme posisjon er ti centimeter høyere enn meg. Det er tøft å henge med.

– Rørende

I Stan Sheriff center har rundt 5000 tilskuere fått opp stemningen. Hendrik Mol er i startoppstillingen mot topptrente Brigham Young. Et lag hvor snitthøyde ser ut til være over to meter og som er rangert som landets nest beste lag (University of Hawaii er ligger på 8.plass).

De to første settene går til Brigham Young. Men studentene fra University of Hawaii kjemper tøft. Hendrik Mol inkludert. Hjemmelaget vinner tredje settet til ellevill jubel blant et overraskende entusiastisk publikum.

– Det er så sinnssyk stemning der at det nesten er rørende.

Mol gjør en god kamp. Han er høyt og lavt. Smasher og blokker. Det er ikke mulig å merke at han strengt tatt spiller med ett øye.

– Han har hjertet til en kriger! Det at han konkurrerer på det høyeste nivået i nasjonen med ett øye, på en posisjon han aldri har spilt er imponerende, sier trener Wade.

Assistenttrener Milan Zarkovic utdyper:

– Han er en hardtarbeidene, modig gutt. Dere nordmenn bør være stolte av han. Han er en helt. Det er ikke mulig å se han spiller med skade. Han blir bedre og bedre for hver kamp. Han kan spille på hvilket som helst nivå, både i sandvolley og innendørs.

På tribunen holder en tilskuer opp plakat med nummeret til Mol (#8) og teksten Holy MOLly! Kampen ender med tap, uten at det legger særlig demper på stemningen.

HVILEDAG: Hendrik Mol og resten av volleyballaget slapper av på den idylliske Makapuu-stranden.
HVILEDAG: Hendrik Mol og resten av volleyballaget slapper av på den idylliske Makapuu-stranden.

– Jeg setter mer og mer pris på hvor sunn og frisk jeg er, bortsett fra øyet. Jeg er sunn, sterk og ung og kan gjøre mye med det.

Volleyballfamilie og drømmen om OL

Moren Merita deltok i sandvolley under OL i 1996. Faren Kåre har nesten hundre landskamper i volleyball. Hendrik er eldst i en søskenflokk på fem. Alle driver med volleyball. Hendrik drømmer om å selv delta i OL. Men først i Tokyo i 2020.

– Målet mitt er å gjøre det bra og fullføre med en grad fra universitet her. Deretter ønsker jeg å satse på sandvolleyball profesjonelt. Det hadde vært utrolig stort å få delta i Tokyo i 2020. Jeg vil vise for meg selv at jeg kan delta på et olympisk nivå, selv med en slik skade, sier han.