Sykepleier forsket på håp – så ble ektemannen alvorlig syk

– Alt jeg jobbet med rammet meg selv. I tillegg hadde jeg denne alvorlige kunnskapen om sykdommen.

Vibeke Lohne (61) er sykepleier og har tidligere arbeidet på nevrokirurgisk avdeling. I mange år har hun forsket på håp hos pasienter og pårørende. Plutselig ble alt hun har jobbet med, hennes eget liv.

Under en familietur til Kairo i 2007, klager hennes ektemann, Stig Tufte-Johnsen, over stiv nakke og hodepine. Klassiske stressymptomer, tenker de. Stig er jo partner i et velrenommert advokatfirma og jobber mye.

FORSKER: Vibeke Lohne forsket på håp da familien ble rammet av ektemannens sykdom. Foto: Vigmostad & Bjørke
FORSKER: Vibeke Lohne forsket på håp da familien ble rammet av ektemannens sykdom. Foto: Vigmostad & Bjørke

Plagene blir verre

Dagen etter de kommer hjem fra ferie, reiser Stig en tur på jobb, tross søndag og hviledag. Han er borte i mange timer.

Når han kommer hjem forteller han bekymret til konen at han har kjørt feil både til og fra jobb. Dit som han har kjørt så mange ganger før. Vibeke sklir inn i sykepleierrollen og tar rutinesjekk på mannen.

ALVORLIG SYK: Stig Tufte-Johnsen trodde stress forårsaket hodepinen. Foto: Privat
ALVORLIG SYK: Stig Tufte-Johnsen trodde stress forårsaket hodepinen. Foto: Privat

– Jeg sjekker blodtrykk. Det er normalt. Jeg ber Stig utføre noen nevrologiske balanseøvelser. Det går bra. Så gjør han synsfelttesten som består i å strekke armene rett ut til hver side, vifte med fingrene og samtidig skimte fingerbevegelsene mens blikket er rett fram, beskriver hun.

– Hele livet mitt forandret seg der og da. Han hadde mistet synet på venstre side og jeg forsto det var noe alvorlig galt i hjernen.

Den fryktede dommen

Stig blir diagnostisert med aggressiv hjernesvulst. Statistisk gir det ham tre måneder igjen å leve.

– Jeg visste hvor farlig den diagnosen var. Det var en belastning å vite alt jeg visste, forteller Vibeke.

Som sykepleier på nevrologisk avdeling har Vibeke tatt hånd om pasienter og pårørende med samme diagnose som ektemannen. Hun har skrevet lærebøker og undervist sykepleiestudenter om håpets betydning.

– Alt jeg jobbet med rammet meg selv. Plutselig var jeg i samme situasjon som de pårørende. I tillegg hadde jeg denne alvorlige kunnskapen om sykdommen. Det var vanskelig å håpe, for jeg visste for mye.

I boken Kampen for håpet forteller Vibeke sin historie om hvordan hennes eget håp ble satt på prøve.

Se innslaget fra God morgen Norge øverst i artikkelen.