Helt siden barndommen har Tonje fra Åsane i Bergen slitt med spiseforstyrrelser, selvskading og annen alvorlig psykisk sykdom. Hun anslår selv over hundre innleggelser på Sandviken sykehus, og har flere selvmordsforsøk bak seg.

– Spiseforstyrrelsene begynte da jeg var åtte år gammel. Det har vært prøvd en del forskjellige behandlinger for det, både på Modum og på Haukeland sykehus, sier hun.

Antidepressiva og sovepiller

Hele sitt voksne liv har hun tatt sterke medisiner.

– Jeg var vel 15 år da jeg første gang fikk utskrevet sovemedisin og antidepressiva, sier hun.

Med medisinene fulgte også bivirkninger

– Men Zyprexa er det verste jeg har vært borti. Da gikk jeg opp 82 kilo i løpet av ett år, før noen tok tak og fikk meg av den medisinen. Men alle antipsykotiske medisiner holder vekten i sjakk slik at jeg ikke larer å gå ned igjen, sier hun.

Med vektøkningen startet problemene for alvor for Tonje, som fra før slet med spiseforstyrrelser.

SELVSKADING: Sist sommer var det seks år siden sist Tonje Finsås skadet seg selv. Denne tatoveringen vitner om problemene som har preget ungdomstiden hennes. Foto: Privat
SELVSKADING: Sist sommer var det seks år siden sist Tonje Finsås skadet seg selv. Denne tatoveringen vitner om problemene som har preget ungdomstiden hennes. Foto: Privat

– Medisinene ødelegger psyken mer enn de gjør den bedre. Bivirkningen er for store. I fjor sommer hadde jeg hjerteinfarkt. Nå tar jeg hjertemedisiner. Jeg har mistet oversikten over medisinene, men per i dag tar jeg 23 forskjellige medisiner, sier hun.

Oppsøkte medisinfri behandling

På grunn av påkjenningene med de tunge medisinene, som Tonje mener ikke har hatt ønsket effekt, oppsøkte hun Hurdalsjøen Recoverysenter i Akershus.

Klinikken ble godkjent av Helsedirektoratet i august 2015. Den tilbyr blant annet medikamentfri behandling, og nedtrapping av avhengighetsskapende medisiner.

– Jeg hadde et opphold der i to måneder. Jeg skulle være der i to uker, men da jeg hadde så god fremgang, ble det utvidet, forteller hun.

– Snakke tull sammen

På denne klinikken møtte hun et individuelt tilpasset opplegg. Fokuset var ikke på diagnoser, men på dagligdagse ting som turer i skogen og fisketurer på Mjøsa.

FRILUFTSLIV: Fisketurene på Mjøsa er blant de gode minnene for Tonje. Foto: Privat
FRILUFTSLIV: Fisketurene på Mjøsa er blant de gode minnene for Tonje. Foto: Privat

– Oppfølgingen ble basert på hva man er flink til og hva man får til. Det var ikke så mye snakk om fortiden og alt som har gått galt. Jeg snakket med huslederen om fortiden min, men...

Hun avbryter seg selv og henter frem noe av det mest positive med klinikkoppholdet:

– Jeg har aldri møtt en koseligere fyr å snakke med. Bare å snakke tull sammen. Det handler om å bli sett som et menneske og ikke en diagnose. De er ikke opptatt av diagnoser i det hele tatt, sier hun.

– Det å bli sett og hørt på en annen måte. Har du en dårlig dag? Javel, da setter vi oss i bilen og kjører til Charlottenberg i Sverige for å kjøpe en frozen youghurt og en kartong med røyk, forklarer Tonje om de mellommenneskelige sidene ved oppholdet.

Trappet ned medisiner

Hun var ikke på klinikken lenge nok til å starte på skikkelig behandling, men rakk å trappe ned og slutte med et par av medisinene. Familie og venner merket endringen.

– Jeg merket aktivitetsnivået, og det som Tonje selv sa om det første møtet. De sa «her gir vi deg aldri opp. Om du faller ned, så er vi her for deg uansett», sier Tonjes mor, Anita Finsås.

– Jeg så en jente som blomstret. Hun fikk ta i bruk egne ressurser og evner. De hadde fokus på hverdagen. Det er hverdagene som er viktige, sier hun.

Krever Helfo-godkjenning

Men fortsatt behandling på Hurdalsjøen kan henge i en tynn tråd. Helse Bergen vil ikke henvise henne til privatklinikken, selv om Geir Lien ved psykiatrisk divisjon ved Haukeland universitetssykehus sier det ikke er uaktuelt å benytte seg av klinikken.

– Vi har sagt at det er greit så snart Hurdalsjøen er godkjent av Helfo. Dersom Hurdalsjøen skal komme inn under fritt behandlingsvalg må Helfo godkjenne dem, sier Lien til TV 2.

Helfo (Helseøkonomifovaltningen) er etaten som avgjør hvilke behandlingssteder som skal inn under ordningen med fritt sykehusvalg.

– Driften er basert på at Helfo godkjenner hvem som kommer inn under fritt behandlingsvalg. Dersom vi skal få penger til å betale for oppholdet, må Helfo godkjenne det, sier Lien.

– Kan Tonje vinke farvel til denne behandlingen dersom Helfo ikke godkjenner?

– Hvis den ikke blir godkjent, kan hun ikke komme dit som en del av fritt behandlingsvalg, sier Lien.

– Kan inngå enkeltavtale

Styreleder og partner i Incita, som driver Hurdalsjøen – Ole Andreas Underland – sier klinikken er i ferd med å søke Helfo-godkjenning. Men han sier også at Helfo-godkjenningen ikke er nødvendig for at Helse Bergen skal ta i bruk klinikken.

– Hvis de vil at hun skal få tilbudet hun og familien har ønsket siden i fjor vår, kan Helse Bergen inngå en enkeltavtale med oss som offentlig godkjent institusjon. Det har de ikke ønsket, uvisst av hvilken grunn, sier Underland.

Helseminister Bent Høie påla alle de regionale helseforetakene å signere protokoll for planer om å etablere medisinfri behandling. Fristen for dette var 1. mars, mens fristen for å ha tilbudet på plass er 1. juni 2016.

Underland ved Hurdalsjøen sier han finner det underlig at medisinfrie tilbud ikke allerede er tatt i bruk, på tross av at det er prioritert område hos helseministeren.

– Når det kommer et tilbud som vårt og som svarer til de forventningene mennesker med psykiske helseplager har, nekter systemet å ta plassene i bruk. En kan saktens spørre seg hvorfor når vi vet hvor dårlig det står til med selvmord og bruk av tvang, sier han.

Drømmer om helse, jobb og familie

Mens byråkratiet går sin gang, drømmer Tonje om å få fortsette oppholdet på klinikken hvor hun bodde i fjor høst.

– Det var en varm og fin høst. Nede ved bryggen var det 3G-dekning slik at jeg kunne høre på musikk og spise frokost der nede. Det var ufattelig deilig å sitte der og se solen stå opp, og spise yoghurt og drikke Pepsi Max. Det var å nyte livet. Jeg følte at jeg kunne leve igjen, sier hun.

– Ved å ta vekk medisinene håper jeg å kunne begynne å leve igjen. Jeg drømmer om alt som alle andre drømmer om, starte familie og få meg jobb. Men det er umulig med alle medisinene og diagnosene, sier hun.