ETTERRETNINGSSJEF MORTEN HAGA LUNDE:

– Russland kan beskyte landmål i hele Europa

Nordflåtens nye angrepsubåt har base bare seks mil unna norskegrensen. Se interaktivt kart nederst. MONTASJE: MY GOOGLE MAPS/ DEFENCE.PK
Nordflåtens nye angrepsubåt har base bare seks mil unna norskegrensen. Se interaktivt kart nederst. MONTASJE: MY GOOGLE MAPS/ DEFENCE.PK
NATOs overvåkingsfly jakter på de russiske atomubåtene som har baser bare noen mil unna Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I februar møtte Pentagon det økte spenningsnivået med en firedobling av Europa-budsjettet.

Forsvarsalliansen NATO må kunne takle et selvhevdende Russland, og i budsjettforslaget for 2017 får US Marines 25 millioner dollar knyttet til forhåndslagrene i Trøndelag.

I 2017-forslaget er også USAs Keflavik-base på Island. Basen ble nedlagt i 2006, men nå ønsker den amerikanske marinen over 21 millioner dollar til å ta fasilitetene i bruk igjen.

Ifølge militærtidsskriftet Jane's har det i 2016 vært en dramatisk økning i den russiske ubåtaktiviteten, og NATO overvåker nå havområdene mellom Grønland, Island og Storbritannia – det såkalte GIUK-gapet.

– Kan beskyte landmål i hele Europa

Under den kalde krigen var dette området strategisk viktig. På grunn av Russlands økte militære satsing i nord de siste årene, har GIUK-gapet igjen fått aktualitet, skriver DefenseOne. De strategiske ubåtene har langtrekkende presisjonsvåpen, samtidig som det er gjennomført strategiske flyvninger med langtrekkende bombefly nordfra.

– Vi ser en økt evne til å planlegge, lede og gjennomføre militære operasjoner. Russland kan beskyte landmål i hele Europa fra internasjonalt farvann eller fra russisk luftrom. Denne kapasiteten ble for første gang demonstrert både fra overflatefartøyer, ubåter og fly mot mål i Syria i 2015, sier Morten Haga Lunde, sjef for Etterretningstjenesten.

Morten Haga Lunde er sjef for Etterretningstjenesten. FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB SCANPIX
Morten Haga Lunde er sjef for Etterretningstjenesten. FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB SCANPIX Foto: Pedersen, Terje

– Gjør Island tryggere

Den amerikanske marinen sender ifølge Stars and Stripes jevnlig P-3 Orion-fly fra basen i Napoli til Keflavik for å jakte på russiske ubåter i Nord-Atlanteren, og nå skal hangaren på Island oppgraderes til å ta imot overvåkingsflyet P-8A Poseidon. Britene trapper også opp overvåkingen, og har bestilt ni slike fly fra Boeing.

Slik forklares GIUK-gapet på et CIA-kart fra den kalde krigen. 
Slik forklares GIUK-gapet på et CIA-kart fra den kalde krigen. 

Islands statsminister har nylig uttalt at et amerikansk nærvær vil gjøre øya tryggere.

– Jeg ønsker det amerikanske Keflavik-forslaget velkommen, men vi har ikke hatt samtaler om økt aktivitet. Blir det flere flyvninger, er dette innenfor avtalen vi allerede har, sa Sigmundur Davíð Gunnlaugsson ifølge DefenseNews.

Siden 2009 har vinger og horisontale haleflater blitt skiftet ut på våre P-3 Orion-fly, og det siste flyet blir ferdig oppdatert i år, ifølge statsbudsjettet. Levetiden for flyene som ble anskaffet på slutten av 1980-tallet, utløper fra om lag 2020. Prosjektet, som ble startet av Stoltenberg-regjeringen i 2006, har en prisjustert kostnadsramme på 1 115 millioner kroner. I årets budsjett er det foreslått 35 millioner til flere og lengre tokt med Orion-flyene.

Russland har de siste årene drevet en storstilt ubåtbygging, og de strategiske basene i nord spiller en stadig viktigere rolle. Innen 2020 skal 24 atomdrevne og konvensjonelle ubåter være ferdig.

Det amerikanske overvåkingsflyet P-8A Poseidon på en flybase i Japan. FOTO: US NAVY
Det amerikanske overvåkingsflyet P-8A Poseidon på en flybase i Japan. FOTO: US NAVY

I Etterretningssjefens årlige tale sa Morten Haga Lunde at det siste halvannet året har vist et Russland som dreier mot et mer trusselorientert perspektiv.

«Veliky Novgorod» ble sjøsatt fredag. FOTO: ADMIRALTEISKIE VERFI
«Veliky Novgorod» ble sjøsatt fredag. FOTO: ADMIRALTEISKIE VERFI

– Vi ser gjentatte uttalelser om at russiske interesser i Arktis må forsvares militært. For å oppnå denne nasjonale kontrollen har Russland prioritert militær utvikling langs Nordøstpassasjen høyt de siste årene, sier Lunde.

Sjøsatte ny ubåt

Den franske marinen oppdaget tidligere i år en russisk atomubåt utenfor Biscayabukten, men ingen i forsvarsdepartementet vil bekrefte det, skriver tenketanken Brookings. En talsmann for marinen sier imidlertid at russisk marineaktivitet har økt.

I fjor høst sa kommandør Mark Ferguson i den amerikanske flåten i Europa at den russiske ubåtaktiviteten hadde økt med 50 prosent. Ferguson satte dette i sammenheng med Russlands satsing i Arktis og bygging av nye ubåter til Svartehavsflåten.

Fredag sjøsatte Svartehavsflåten en ny ubåt fra verftet i St. Petersburg. De fire første ubåtene i denne klassen gjorde dypvannstester og våpentester i Barentshavet. En av dem har avfyrt kryssermissiler mot mål i Syria. Russiske medier har hevdet at de dieselelektriske ubåtene er blant de mest stillegående i verden. De er en forbedret versjon av den gamle Kilo-klassen, har såkalte «stealth»-egenskaper, og skal være godt egnet til å operere i grunt farvann.

Kartverktøyet Google Earth viser flere ubåter på marinebasen Gadzijevo, som ligger 12 mil fra Norge.
Kartverktøyet Google Earth viser flere ubåter på marinebasen Gadzijevo, som ligger 12 mil fra Norge.

Bare seks mil unna Norge ligger basen der Nordflåtens første nye angrepsubåt i Jasen-klassen (NATO-betegnelse: Severodvinsk-klassen) har holdt til siden 2015. Ifølge Etterretningstjenesten er den atomdrevne ubåten «svært kapabel», og kan ramme overflatefartøyer, andre ubåter og mål på land.

Ingen andre steder i verden befinner Russlands taktiske atomvåpen så nært NATOs grenser som marinebasen Sapadnaja Litsa.

I 2015 mottok forsvarsminister Ine Eriksen Søreide rapporten «Et felles løft» fra en uavhengig ekspertgruppe.  
I 2015 mottok forsvarsminister Ine Eriksen Søreide rapporten «Et felles løft» fra en uavhengig ekspertgruppe.   Foto: Faksimile Rapporten «et felles løft».

En annen ubåtbase på Kolahalvøya som er rustet opp, ligger tolv mil fra grensen. De strategiske atomubåtene i Borej-klassen (NATO-betegnelse: Dolgorukij-klassen) holder til i Gadzjijevo, marinebasen som på midten av 90-tallet fikk kraftforsyningen stengt på grunn av ubetalte strømregninger.

De siste årene har det imidlertid vært hektisk aktivitet der, og det er bygd hundrevis av leiligheter for ubåtmannskapene.

De 170 meter lange ubåtene er i dag hjørnesteiner i Russlands kjernefysiske avskrekkingsstrategi. Tidligere denne måneden meldte russiske medier at en av disse ubåtene skal utføre en omfattende testskyting av langtrekkende atomraketter.

Bastionforsvar rundt ubåtene

Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu varslet i januar opprustning av basene for landets atomubåter og langtrekkende bombefly.

En ubåt i Kilo-klassen. FOTO: Forsvarets operative hovedkvarter
En ubåt i Kilo-klassen. FOTO: Forsvarets operative hovedkvarter

I en konflikt vil Nordflåten beskytte de strategiske atomubåtene med et bastionforsvar som strekker seg til nettopp GIUK-gapet.

En arktisk kjede av luftvarslingsradarer og et mobilt strategisk luftvernsystem likt det Russland utplasserte i Syria i november 2015 er på plass. Forsvar mot innkommende fly og missiler er en høyt prioritert oppgave. Langs Russlands nordlige kystlinje er det nå en rekke avdelinger, baser og moderne våpensystemer, fortalte Lunde i Oslo militære samfund mandag.

– I Norges nærområder er det et annet Russland vi står overfor enn for bare få år siden. Det er betydelig usikkerhet knyttet til den innenrikspolitiske stabiliteten i Russland i årene som kommer. Uforutsigbarheten som preger Russland på den internasjonale arena, kan også gjøre seg gjeldende i Norges nærområder. Endringer i russisk opptreden kan komme raskt og uventet, sier Lunde.

KMN Helge Ingstad. FOTO: Marthe Brendefur/Forsvaret
KMN Helge Ingstad. FOTO: Marthe Brendefur/Forsvaret

– Vil raskt få konsekvenser

En sikkerhetspolitisk krise ved Svalbard kan potensielt eskalere til en væpnet konflikt. Under en krise vil Russland sikre egen operasjonsfrihet og flyt av militært materiell mellom Nordflåten og Baltikum, ifølge et scenario i Militære studier.

– I dagens verden vil en krise mellom NATO og Russland, for eksempel i Østersjøen, raskt få konsekvenser for stabiliteten i vår egen bakgård. Norge ligger tross alt bare tolv mil fra en stående russisk atomvåpenstyrke, skriver redaktør Tormod Heier.

Kommandørkaptein Christian Keyser-Amundsen påpeker at Russland også har fordelen av kortere avstand til Svalbard:

– Fra Marinens hovedbase Haakonsvern er det 2025 kilometer til Svalbard, mens det fra Severomorsk er 992 kilometer.

– Kan bli det nye Midtøsten

Et russisk nettsted hevdet i februar at Arktis kan bli det nye Midtøsten, og at Nordflåten er forberedt på et angrep.

I en nesten fem minutter lang, engelskspråklig video med tittelen «kampen om Arktis» beskrives det hvordan russiske styrker inntar Spitsbergen under en konflikt.

Styrkene som er utstyrt og trent til dette formålet, er Nordflåtens 80. brigade, som holder til på basen noen mil unna Finland, ifølge videoen.

– Selv om Norge tillater seg å bli NATOs «usenkbare hangarskip» (og et potensielt mål for russiske missiler og bomber), taler geografien til fordel for Russland, skrev nettstedet South Front.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook