Over 900 flyktningbarn trenger norske hjem

Behovet for norske fosterfamilier har aldri vært større enn det er i dag. På et omsorgssenter i Ringerike sitter 16 år gamle Rais og venter på å komme til et norsk hjem.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Afghanske Rais er 16 år gammel og bor på et omsorgssenter utenfor Oslo. Han kom til Norge for sju måneder siden sammen med sin to år yngre bror. Moren hans dro også til Norge, men hun forsvant mens de flyktet og nå vet han ikke hvor hun er.

Den unge gutten forteller at ventetiden på omsorgssenteret er veldig vanskelig å takle, og at opplevelsene fra Afghanistan preger hverdagen hans i stor grad.

– Jeg har ikke lyst til å dra tilbake til Afghanistan. Det er ikke snille mennesker der. Alle bomber, og jeg har sett barn dø. Derfor kom jeg hit. Jeg drømmer om bombene om natten og har mareritt. Broren min døde og naboen min døde, derfor er jeg redd, forteller Rais.

– Mange har traumer

Rais er en av over 900 enslige mindreårige flyktninger som trenger å bosettes her i Norge. Per nå bor disse barna på omsorgssentre som er et midlertidig tilbud mens de venter. Marcus Breili Overen, miljøterapaut ved omsorgssenteret i Ringerike, forteller at ventetiden blir alt for lang for mange.

– Vi har barn som bor her i over ett år. Og det er ikke ideelt. Grunnen til det er at de er i en så kritisk fase. Mange har vært med på krig og ting som er fælt. Veldig mange sliter og har traumer. Så det å være ett sted i så lang tid og vente på asylprosessen vil være vanskelig i starten, sier Overen til TV 2.

Han påpeker hvor viktig det er at disse barna kommer raskt i gang med en stabil hverdag hvor de kan forholde seg til trygge rammer.

– Barna ønsker å starte et liv med skole og jobb. Det at man har fått en tøff start, kommer til Norge til et nytt samfunn og en ny kultur blir en utfordring når man må vente så lenge på å få et svar på opphold eller avslag, forteller Overen.

Stort behov

Denne helgen inviterte Barnevernstjenesten i Oslo-bydelen Søndre Nordstrand til informasjonsmøte for familier som vurderer å være fosterfamilie for enslige mindreårige flyktninger.

I 2016 får bydelen tildelt 11 enslige mindreårige flyktninger, som trenger et sted å bo. I helgen kunne interesserte familier få svar på spørsmål om hvordan det er å ønske et flyktningbarn velkommen til familien.

– Vi leter etter familier som kan gi barna en trygg oppvekst, gode oppvekstvilkår og integrere dem til det norske samfunnet, forklarer Lillan Gaathje, barnevernsleder i Søndre Nordstrand Barnevernstjeneste.

Hun forteller at det er mange som har kommet til henne og fortalt at de aldri hadde tenkt på å ta i mot et barn, men som nå gjør det likevel.

– Med den situasjonen vårt land er i nå, trengs det gode hjem, sier Gaathje.

En del av familien

Et av parene som ønsker å bli fosterforeldre for ett av de 11 barna som skal bosettes i Søndre Nordstrand, er Silvia Rodo og Arthur Wikan fra Bjørndal i Oslo.

– Når noen kommer hit, er de en del av vår familie. Da er de ikke et fosterbarn, da er de et barn for oss, forteller Silvia, mor i familien.

Familien har aldri vært fosterfamilie før, men har to barn på 9 og 13 år som fortsatt bor hjemme.

– Jeg tenker at vi kan gjøre bittelitt for å hjelpe noen, gi et barn et bedre liv. Om vi kan gjøre det for et barn, kanskje andre kan gjøre det for andre barn, sier Silvia.

Ble slått på skolen

Seksten-åringen på omsorgssenteret i Ringerike forteller om livet i Afghanistan og om hvordan de ble straffet på skolen hvis de svarte feil eller sa læreren i mot. Nå ser han frem mot et bedre liv i Norge.

– Jeg tror skolen i Norge er bra. I Afghanistan slo de oss med en stor pinne hvis vi svarte galt på spørsmålene fra læreren. Han var veldig slem, men jeg tror at norske lærere er snille.

Likevel savner han hjemlandet sitt og moren sin, og håper at han kan dra tilbake hvis det noen gang blir fred.

Elsker fårikål

I løpet av de sju månedene Rais har vært i Norge har han lært å like både snøen og norsk mat. Han har til og med fått seg en ny livrett.

– Jeg liker norsk mat. Første gang vi kom hit var det en dame som lagde fårikål til oss. Vi har spist det tre ganger nå. Siste gangen måtte vi spørre om å få det, smiler han.