STOPP: Flyktninger og migranter nær den greske landsbyen Idomeni forsøker å bryte gjerdet som er satt opp ved grensen til Makedonia. I Norge har langt færre asylsøkere kommet så langt i år i forhold til samme tid i fjor. Foto: AFP
STOPP: Flyktninger og migranter nær den greske landsbyen Idomeni forsøker å bryte gjerdet som er satt opp ved grensen til Makedonia. I Norge har langt færre asylsøkere kommet så langt i år i forhold til samme tid i fjor. Foto: AFP Foto: Louisa Gouliamaki

Derfor kommer færre asylsøkere til Norge

Men migrasjonsforsker tror ruten over Storskog kan bli aktuell igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hellas er blitt et opphopingssted hvor det er forholdsvis lett å komme seg inn, men stadig vanskeligere å komme seg ut. Situasjonen i landet er veldig dramatisk og kommer sannsynligvis til å bli forverret framover, sier migrasjonsforsker Jørgen Carling ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til TV 2.

Nye tall fra Utlendingsdirektoratet viser at antallet mennesker som har søkt beskyttelse i Norge så langt i år, nesten er halvert i forhold til samme periode i fjor.

Migrasjonsforskeren er enig i UDI-direktør Frode Forfangs vurdering om at det grensekontrollene som Norge og flere europeiske land har innført, som er årsaken til det lave antallet.

– Norge ligger beskyttet til bak mange land i Europa. Jo mer kontroll det er andre steder, jo færre vil komme hit, sier Carling.

Skjerpet kontroll

Dermed hoper det seg opp i Hellas. Flyktninger kommer seg inn i landet, men har problemer med å komme ut.

Over 7000 mennesker, flesteparten fra Syria og Irak, er strandet ved den gresk-makedonske grensen. Makedonia har ikke sluppet inn noen til landet det siste døgnet og viser til at Serbia gjør det samme lenger nord.

En rekke europeiske land har dessuten innført midlertidig grensekontroll som følge av flyktningstørmmen. I Norge er personkontrollen på alle ferjeankomster fra Danmark, Sverige og Tyskland forlenget en rekke ganger, sist gang til 15. mars.

Storskog

Carling tror Storskog-ruten igjen kommer til å bli aktuell fordi situasjonen i Hellas har blitt så vanskelig.

– Det er vanskelig å peke på noen konkrete muligheter, men vi vet at rutene har forandret seg ganske mye. Ruten over Storskog var noe som dukket opp plutselig og uventet. Avhengig av hvordan russiske myndigheter forholder seg til det kan den veien bli viktigere igjen, sier migrasjonsforskeren.

På høsten i fjor kom nærmere 5500 mennesker syklende til Norge over Storskog-grensen i Finnmark og søkte asyl i Norge.

Men strømmen av flyktninger og migranter stoppet opp etter at Justis- og beredskapsdepartmentet ga instruks om at asylsøkere med opphold i Russland skal få avslag uten å få realitetebehandlet søknaden.

Siden 30. november har det ikke kommet én eneste asylsøker over Storskog, opplyser Politiets utlendingsenhet (PU) til TV 2 tirsdag.

Mer attraktivt

Norske myndigheter har hatt problemer med å returnere asylsøkerne som kom over Storskog, tilbake til Russland. Det gjør det mer sannsynlig at ruten på nytt blir viktig, mener Carling.

– Jo vanskeligere det er for Norge å sende tilbake asylsøkere med en gang, jo mer attraktivt blir det å reise den veien. Men russiske myndigheter har åpenbart stor innflytelse på hvor mange som kommer den veien og hvor mange som kan sendes tilbake igjen, sier han.