DESPERATE: Trude Jacobsen sier flyktningene er mer desperate enn noen gang på å komme seg over fra Tyrkia til Europa. Foto: AP/Privat
DESPERATE: Trude Jacobsen sier flyktningene er mer desperate enn noen gang på å komme seg over fra Tyrkia til Europa. Foto: AP/Privat

Hjelper flyktninger i land – er flau over norske myndigheter

Leder Trude Jacobsen i Dråpen i Havet kaller Sylvi Listhaugs innstrammingstiltak for ansvarsfraskrivelse, og tror flyktningstrømmen til Europa kan bli rekordhøy i år.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Tirsdag møtte statsminister Erna Solberg og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug de parlamentariske lederne på Stortinget for drøftelser om de nye innstrammingsforslagene som trolig vil være klare over påske.

Samtidig driver et 40-talls nordmenn og tar i mot nye flyktninger og migranter som tar seg over fra Tyrkia til de greske øyene og Europa i skjøre gummibåter.

– Vi er et av verdens rikeste land og dette er ansvarsfraskrivelse i stor skala. Vi skyver bare problemene over på andre land. Jeg er flau over Norges rolle i flyktningkrisen og kjempeflau over Europas rolle, sier Trude Jacobsen, daglig leder i frivillighetsorganisasjonen Dråpen i Havet til TV 2 fra øya Chios tirsdag.

Så langt i år har 131.724 mennesker krysset Middelhavet for å ta seg til Europa. Det er flere enn det totale antallet flyktninger og migranter som krysset Middelhavet i hele første halvdel av fjoråret.

– Jeg har vært på Chios siden søndag. Trafikken har tatt seg veldig opp den siste uka. Det er fremdeles vinter og veldig væravhengig her, men det siste døgnet før jeg ankom kom det 24 båter over, sier Jacobsen.

Norge kan få 60.000 i år

I fjor kom det over én million flyktninger til Europa over Middelhavet, og Jacobsen tror tallet vil øke i år.

– Så fort været blir mer stabilt vil trafikken bare øke på, det kan komme enda flere i år. Vi ser også at båtene nå er stappfulle av eldre, kvinner og barn. Før var det flere menn. Men de får jo med seg hva som skjer i Europa, og at det blir vanskeligere å søke familiegjenforening. Så nå reiser de heller samlet, sier hun.

I fjor kom det i overkant av 31.000 asylsøkere til Norge og UDI anslår at det kan komme opp mot det dobbelte i år.

Jacobsen synes Norge godt kan ta i mot så mange.

KLARE: Syriske flyktninger gjør seg klare for overfarten til Hellas i gummibåt. Foto: AFP
KLARE: Syriske flyktninger gjør seg klare for overfarten til Hellas i gummibåt. Foto: AFP

– 60.000 er ikke så ekstremt mange mennesker. Vi må huske at dette er ressurssterke mennesker som har et reelt beskyttelsesbehov, sier hun.

EU gir Tyrkia 30 milliarder

I neste uke er det krisemøte i EU. Til tross for at EU har bevilget over 30 milliarder kroner til Tyrkia nylig, hvor landet forplikter seg til å intensivere jakten på menneskesmuglerne som frakter flyktningene over til Europa, fortsetter båttrafikken med uforminsket styrke.

– Jeg har ikke noen stor tro på at Tyrkia vil klare å stoppe menneskesmuglerne. De vil fortsette å sende flyktningene over i båt uansett. Det er enormt mye penger involvert og flere ligaer som opererer i Tyrkia. Flyktningene ser ingen fremtid i en flyktningleir i Tyrkia. De er desperate og villig til å ofre alt for å komme til Europa, sier Jacobsen.

Tjener en halv million per gummibåt

I gjennomsnitt koster det 10.000 kroner per person å bli fraktet over i de skjøre gummibåtene fra Tyrkia til de greske øyene.

– Det kan være opptil 50-60 mennesker i en gummibåt, så de som organiserer båttrafikken kan tjene nær en halv million kroner per tur. Det er så mye penger involvert at hverken tyrkiske eller greske myndigheter vil klare å stoppe trafikken. Jeg har heller aldri hørt om at de som eventuelt blir tatt for menneskesmugling har blitt straffet, sier Jacobsen.

Selger nyre for å betale båtturen

Hun forteller at forholdene er svært dårlige i flyktningleirene i Tyrkia og at det virker som om folk er mer desperate enn noen gang på å komme seg til Europa for enhver pris.

Langt flere barnefamilier tar den farlige båtturen og er villig til å ta sjansen med hele familien inkludert små barn.

410 mennesker er rapportert druknet under overfarten hittil i år.

– Frivillige har rapportert at de har sett at noen har sår etter at de har fått operert vekk et nyre i Tyrkia, som de har solgt for å finansiere båtturen over til Hellas, sier Jacobsen.

– Selvpåført humanitær krise

FNs høykommisær for flyktninger refser Europa for å ha håndtert flyktningstrømmen på en måte som skaper unødig lidelse.

– Europa står på randen av en selvpåført humanitær krise, sa talsmann Adrian Edwards tirsdag på en pressekonferanse.

De fremhever at de mange flyktningene og migrantene som er strandet i Hellas nå begynner å mangle både mat og vann og at mange må sove ute uten noen form for beskyttelse.

– Situasjonen er nå så vanskelig at den kan gi næring til voldelige reaksjoner. Den fører også til bedre tider for menneskesmuglere, heter det.

Sats mer på Tyrkia

FN anslår at det nå befinner seg 24.000 flyktninger og migranter i Hellas som følge av stengte grenser på Balkan og lenger nord i Europa i Østerrike og Ungarn.

– Skal man virkelig klare å stoppe dette så må tilbudet bli mye bedre i Tyrkia. Forholdene er så dårlige at ingen ser noen fremtid der. Det er nesten ingen kapasitet og heller ikke nok plass i leirene. Norske myndigheter burde vært mer tilstede i Tyrkia og bidratt til å få et større hjelpeapparat der. Opprettet større og bedre flyktningeleirer. Så burde man sørget for å opprette registrering i Tyrkia og derfra sende de med reelt beskyttelsesbehov til land i Europa på en trygg måte, sier Jacobsen.

Merkel vil ha kvoteordning

Tysklands forbundskansler Angela Merkel har tatt til orde for å opprette en registreringsleir i Hellas og en kvoteordning hvor flyktninger med et reelt beskyttelsesbehov blir hentet av mottakerland etter en fordelingsnøkkel.

På den måten håper hun at byrdene blir jevnere fordelt, etter at Tyskland fikk den desidert største andelen flyktninger som kom til Europa i fjor.

– Det er i hvert fall en bedre løsning enn dagens system. Da kan man få en jevnere fordeling av alder, kjønn, familier og ikke-familier som skal til forskjellige land. Men dette burde vært gjennomført i Tyrkia, ikke Hellas. Det blir feil at flyktningene må risikere båtturen over til Hellas først. De burde registreres i Tyrkia og så bli sendt med fly til mottakerlandene, noe som er mye mer humant og tryggere for de, sier Jacobsen.

Etablerer seg ved grensen

Dråpen i Havet har kun eksistert siden august i fjor, og på den korte tiden har man hatt over 800 nordmenn som frivillig har betalt sin egen reise og dratt ned til de greske øyene Lesbos, Kos og Chios for å ta i mot flyktningene på strendene der og hjelpe de videre.

Neste uke vil organisasjonen etablere seg ved Idomeni, på grenseovergangen mellom Hellas og Makedonia.

– Der planlegger vi å etablere oss for å gi hjelp og omsorg, spesielt til barnefamiliene som trenger hjelp, sier Jacobsen.

– Feil taktikk

I desember ble Dråpen i Havet tildelt prisen Norske Helter - Beste initativ av TVNorge, VG og Gjensidige-stiftelsen.

Fra Chios ser Trude Jacobsen de første tegnene til en flyktningkrise av dimensjoner Europa ikke har opplevd siden andre verdenskrig.

Allerede er det hittil i år ankommet flere flyktninger enn de første seks månedene i fjor tilsammen.

– Å stoppe menneskesmuglerne er ikke løsningen for flyktningene, det er løsningen for oss i Europa. Men vi kan ikke fortelle våre barn at det var alt vi gjorde, at vi stoppet de der. Nå hoper det seg igjen opp i Hellas og de kommer til å sitte med byrdene alene. Norge har feil taktikk og feil bruk av penger. Det er inhumant. Det er snart kun enslige som klarer å ta seg opp til Norge, det er jo ingen familier lenger som klarer det. Og jeg vil tro at vi ikke kun ønsker å ta imot enslige menn, sier Jacobsen.