Bente Jørgensen (t.v) og Marit Gussiås mener de har blitt bedre lærere av nettbasert videreutdanning i matematikk. 
Bente Jørgensen (t.v) og Marit Gussiås mener de har blitt bedre lærere av nettbasert videreutdanning i matematikk. 

Søknadsfrist i dag:

Videreutdanningen av mattelærere går for tregt. Her er løsningen

Regjeringen krever at mattematikklærerne blir bedre og lovet videreutdanning for 10.000 lærere. Løsningen er nettbasert videreutdanning. I dag er siste frist til å søke.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen lovte i valgkampen at de skulle øke kompetansen til 10.000 mattelærere landet over.

I flere år har noen få utvalgte lærere fått betalt vikar for å ta videreutdanning i matte, men regjeringen er ikke fornøyd med tempoet. Løsningen er digital.

I dag går søknadsfristen ut for lærere som vil ta videreutdanning i matematikk for grunnskolen – på internett.

Bente Jørgensen og Marit Gussiås er mattelærere på Langnes ungdomsskole i Tromsø. De er i ferd med å fullføre det nettbaserte studiet i matematikkdidaktikk, Matematikk 2 .

– Kjempeinspirerende, sier Marit som har 15 års erfaring som mattelærer.

– Vi får prøvd ut mange nye ting i praksis. Det har vært mye lesing og mye jobb, men det er et verdt for å få faglig påfyll, sier hun.

Ved siden av full jobb øker hun nå antall studiepoeng fra 90 til 120 i løpet av ett år. All undervisning foregår på nett.

– Det ligger ulike kurs på nettet med tidsfrister, sånn at alle som deltar følger samme løp. Men det er samtidig mer fleksibelt enn hvis vi skulle ha samlinger, slik videreutdanning tradisjonelt har foregått, sier hun.

Videomøter

Istedenfor samlinger brukes videomøter med studiegrupper der deltakerne diskuterer ulike praktiske temaer. Disse samtalene taes opp og leveres til veilederene på kurset.

– Det kan for eksempel være en video-snutt vi har sett av en læringssituasjon i et klasserom, og så diskuterer vi hva som fungerer bra og dårlig, sier Marit.

For etterutdanningen har fokus på læringsmetoder mer enn matematikken.

– Det kurset vi går er mest didaktikk. Vi løser ikke så mye matte, men fokuserer mest på hvordan vi skal bli bedre lærere.

– Blir du en bedre mattematikklærer av det?

– Ja, selvfølgelig!, sier Bente.

– Jeg er skikkelig inspirert og har fått masse faglig påfyll hele veien, sier Marit.

Hun forklarer at hun nå går mer inn i rollen som veileder enn å stå ved tavla, samt at hun gir mer åpne oppgaver som skal få elevene til å bli mer aktive i egen læring. Flere av kollegaene til Bente og Marit har søkt om å bli med i neste kurs, selv om det er mye jobb.

– Vi var ikke helt klar over hvor tidkrevende det faktisk var, så for oss har stipendordningen gjort det mulig ved siden av full jobb, sier de.

Frist i dag

I dag går fristen ut for å søke på det nye kurset «Matematikk 1», med oppstart høsten 2016.

Eirik Øvernes ved Senter for IKT i utdanningen er prosjektleder for kursene, som gjennomføres av Universitetet i Agder. Han håper på flere søkere.

– Dette gir lærerne som mangler studiepoeng en mulighet til å få formell kompetanse i løpet av ett år, så jeg håper vi får inn flere søknader i løpet av dagen i dag, sier han.

Matematikk 1 er kurset for de lærerne som ikke har studiepoeng i matematikk, selv om de kan ha undervist i det i mange år. Ifølge regjeringen mangler 38 000 lærere i matematikk, engelsk og norsk tilstrekkelig studiepoeng i fagene de underviser i.

Det er Universitetet i Agder som drifter undervisningen, og de ønsker seg minst 500 søkere.

– Blir det like bra som klasseromsundervisning?

– Det er både fordeler og ulemper med en nettbasert undervisning. Vi tar i bruk videomøter blant annet for å skape det samholdet og nettverket samlinger ville gitt, og dessuten får mange flere lærere i hele landet mulighet til å gjennomføre med denne løsningen, sier Øvernes.