NTP: Nullvekst i biltrafikk og halvering av utslipp

Klimautslippene fra transport må halveres innen 2030, skriver trafikketatene i sitt forslag til Nasjonal transportplan.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nasjonal transportplan (NTP) er regjeringens overordnede plan for samferdsel. Planen gjelder for ti år, men rulleres hvert fjerde år. Forslaget til NTP som ble lagt fram mandag, gjelder for perioden 2018-2029.

Planen som ble presentert, er den største transportplanen som noen gang er laget i Norge. Transportetatene er pålagt å samordne planleggingen av fremtidige transportløsninger. Det betyr større fokus på samfunnsøkonomi i prosjektene transportetatene anbefaler, og økt fokus på de store trafikkerte veistrekningene og de store jernbanestrekningene. Storbyområdene er viet spesiell oppmerksomhet.

Bråstopp i biltrafikken

Planen har en tydelig vridning mot klimavennlige løsninger. Staten forplikter seg til å gå inn med 50 prosent finansiering av kollektivløsninger i storbyområdene. Her nevnes helt konkret bybanen Bergen, superbuss i Trondheim, bussveien i Stavanger og en metrotunnel i Oslo pluss ny Fornebubane.

Mange byområder må belage seg på nullvekst i biltrafikken. Dette må skje ved bruk av mer kollektivtransport, sykling og gåing.

I forslaget skriver Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avnior at klimautslippene fra privatbiler, tungtransport, fartøy, fly og anleggsmaskiner samlet må reduseres med om lag en halvpart innen 2030. Nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser og 50 prosent av nye lastebiler være nullutspillskjøretøy, heter det i dokumentet.

Mer transport – lavere utslipp

Jernbanedirektør Elisabeth Enger påpekte i sin presentasjon at befolkningen vokser i Norge. Dette fører til økt behov for transport.

– Befolkningen vokser ganske raskt. I 2015 var vi 5,1 millioner innbyggere. Da vi gikk ut av 2015, hadde vi passert 5,2. i 2040 regner SSB med at vi er oppe i 6,3 millioner innbyggere, sa Enger.

– Vi får økte transportbehov. Det overordnede målet for transportpolitikken er at vi skal ha et transportsystem som er sikkert, som fremmer verdiskapning og som bidrar til omstillingen til lavutslippssamfunnet, fortsatte Enger.

Styringsgruppen mener det går an å planlegge for økt transport og samtidig ha fokus på lavt utslipp.

– Null- og lavutslippskjøretøyer skal ha fordeler som er store nok til å sikre et raskt skifte. I klartekst betyr dette at de aller fleste som kjøper ny personbil om ti år, velger en nullutslippsbil, sier Enger.

De økonomiske rammene for forslaget ligger i spennet fra 574 milliarder til 932 milliarder kroner. Dette innebærer i praksis at utvalget prioriterer prosjektene basert på tre ulike kostnadsnivåer. Om alt skal gjennomføres, blir prisen 932 milliarder kroner.

Ekspress-sykling

Prosjektene skal nå vektes på en annen måte enn tidligere. Det legges større vekt på den samfunnsøkonomiske nytten når prosjektene vurderes.

Planen har et stort fokus på hvordan man skal løse transportutfordringene i byene. Man får også få svar på hvor mye transportetatene mener staten skal bidra med når det gjelder samferdselsutbygging i storbyområdene. Det blir også større fokus på samordnet utbygging av vei og jernbane.

Et eget kapittel er tilegnet sykkelekspressveier i storbyene. Planen foreslår å bruke 7,8 milliarder kroner på sykkelekspressveier i de ni største byområdene. Her skal det være mulig å suse av gårde på sykkel i 30-40 kilometer i timen.

Flytter flyplassen i Bodø

NTP setter også et ambisiøst mål for vedlikehold av veier.

  • Alt vedlikeholdsetterslep i veisektoren og i jernbanesektoren skal fjernes i løpet av den 12 år lange planperioden.
  • Planen går inn for å bygge en tredje rullebane på Oslo lufthavn. Fagetatene anbefaler å flytte Bodø lufthavn.
  • For båttransport setter etatene et mål om at 40 prosent av alle skip i nærskipsfart skal bruke biodrivstoff eller være lav- eller nullutslippsfartøy innen 2030
  • Ferjefri E39 kan realiseres i løpet av 20 år, men det blir ikke billig. Transportplanen anslår at prosjektet vil koste 340 milliarder kroner.
  • 250 riksvegstunneler skal utbedres med belysning og og vann- og frostsikring.
  • Intercity-utbyggingen på Østlandet følges opp og i løpet av planperioden legges det opp til utbygging av sammenhengende dobbeltspor fra Oslo til Tønsberg, Oslo-Sarpsborg og Oslo-Åkersvika, sør for Hamar. Den nye Ringeriksbanen ligger også inne i Intercity-utbyggingen.

Riksveiprosjektene som vurderes å ha størst positiv nytte, er E134 Saggrenda-Elgsjø, riksvei 111 Dondern-Hafslund, riksvei 35 Åmot-Vikersund, riksvei 41 Timenes-Kjevik og riksvei 22 bru over Glomma.

Dyrere for elbilister

Det vil bli dyrere å kjøre elbil i tiden som kommer, varsler transportetatene. Pengene skal brukes på å finansiere kollektivtransport og tiltak for gående og syklende.

Elbiler må gå fra ingen til lave avgifter og at de må begynne å betale bompenger – selv om de fortsatt vil få lavere sats enn bensin- og dieselbiler.

«Alle incitamentene for overgang til null- og lavutslippskjøretøy skal være tidsavgrenset. Alle kjøretøy bidrar til svevestøv, støy og kø, og alle trenger tilnærmet samme arealer til kjøring og parkering», skriver etatene.

Elbiler bør ikke få bruke kollektivfelt om de hindrer kollektivtransport. Eventuelt bør det stilles krav om at elbilene har minst en eller to passasjerer om de skal bruke kollektivfelt, heter det i rapporten.

SLUTT PÅ NULLAVGIFT: Elbileiere må belage seg på å betale avgift og bompenger. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SLUTT PÅ NULLAVGIFT: Elbileiere må belage seg på å betale avgift og bompenger. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Junge, Heiko

Må prioritere

Hvor mye penger politikerne kommer til å bevilge for å realisere prosjektene, gjenstår å se. Planen må behandles politisk før den vedtas i 2017.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) vil prioritere vedlikehold, effektiv gjennomføring av påbegynte prosjekter og nye prosjekter i den nye transportplanen.

– Vi skal ha perspektiver mot 2050, helhetlige løsninger og vektlegge effektiv ressursbruk. Vi skal løfte opp vedlikehold av landets infrastruktur og sikre en mer effektiv og miljøvennlig bruk av den, sier statsråden.

(©TV 2/NTB)