«Lisa» (20) begynte med selvskading da hun var 13 år gammel. En vanskelig barndom førte til flere behandlingsopphold i psykiatrien, og Lisa følte seg som en kasteball i systemet.
– Jeg skadet meg selv opptil flere ganger hver dag på det verste, sier Lisa til TV 2.
Hun er langt fra den eneste. Omtrent ti prosent av norsk ungdom har drevet eller driver med selvskading.
Dette viser en studie forsker Anita Johanna Tørmoen publiserte i 2012, og tallene har vært stabile det siste tiåret.
– Det er mye, og det er snakk om minst et par i hver skoleklasse. Dette er uten tvil et folkehelseproblem som må tas tak i, sier Tørmoen.
Ny behandling
Men det råder nå ny optimisme i fagmiljøet. I en studie ledet av Lars Mehlum ved Universitetet i Oslo har 77 norske ungdommer på 15-16 år deltatt. De har alle hatt problemer med selvskading.
Halvparten ble behandlet med metoden dialektisk atferdsterapi (DBT), hvor målet er å lære nye måter å mestre angst og negative tanker på.
Den andre halvparten fikk vanlig behandling ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
Målet med DBT er å gi pasientene nye ferdigheter og metoder for å håndtere stress, følelsespåkjenning og mellommenneskelige relasjoner.
På den måten skal forekomsten av selvskading gå ned.
– Vi lærer dem å bruke andre ferdigheter, som de tidligere kan ha hatt problemer med å bruke. Målet er å erfare alternative og ikke skadelige måter å håndtere følelsesmessig kaos på, altså på andre måter enn å skade seg selv, forklarer Tørmoen, som er stipendiat på den nye studien.
I studien fikk de som fikk DBT et intensivt behandlingsopplegg i 19 uker, med to timer gruppeterapi og en individuell terapitime i uken.
Avlede vonde tanker
For over to år siden fikk «Lisa» DBT, gjennom et prøveprosjekt.
– Jeg var først negativ, for ingenting hadde fungert frem til det. Men så innså jeg at DBT hjalp meg veldig. Jeg lærte hvordan jeg skulle tenke og håndtere angsten. Det ble redningen min, forteller den nå 20 år gamle jenta.
Hun var blant de første som fikk behandlingen i Norge.
– Jeg lærte å avlede vonde tanker, slik at jeg ikke skadet meg. Jeg tok heller en dusj eller gikk en tur. Det fungerte. Det gikk selvfølgelig opp og ned, men det var godt å være en del av en gruppe og lære av hverandre, sier «Lisa».
Hun fikk DBT i cirka 18 måneder.