MATKONTROLLEN avslører bransjetriksene:

Ikke la deg lure av brødskalaen på brødene du kjøper

Kan du egentlig stole på «grovhetskalaen» utenpå brødposen?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bakebransjen merker produktene sine med «Brødskala’n», som skal hjelpe oss nordmenn med å velge sunt og grovt.

Men veldig ofte er ikke brødene så grove som det du tror de er.

– Og når brødet ikke er så grovt som vi tror det er, så er det jo heller ikke så sunt som vi tror det er, sier Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Misvisende logo

Du har sikkert sett Brødskala’n i butikken: En sirkel inndelt i fire «kaker» som forteller hvor grovt brødet er. Men logoen er misvisende – et brød med for eksempel 26 prosent grovhet «rundes opp» til to av fire skraverte felter. En loff kun bakt med siktet hvetemel og med grovhetsprosent null får allikevel en fjerdedel på grovhetsskalaen.

Matkontrollen brukte bransjens egen regnemetode og bakte brød med over 100 prosent grovhet. (Se lenger nede i artikkelen!)

Tallknusing

Etter en revidering i 2013 opplyser Brødskala’n nå også om nøyaktig grovhetsprosent. Det er den lille skriften under logoen. Men kan vi stole på disse tallene?

Gunstein Instefjord fra Forbrukerrådet viser oss et grovt speltbrød fra Bakehuset:

– Dette er et veldig godt eksempel på det vi mener. Dette brødet har tre kaker på grovhetsskalaen, og også en høy grovhetsprosent: 68. Men vi er også nødt til å lese bakpå posen, sier han.

Blant ingrediensene finner vi:

Speltmel (28,4%)
Sammalt mel (10,7%)
Sammalt rug (8,6%)
Rugklimel (4,4%)
Havregryn (4,0%)

(Prosentandel er av det totale produktet inkludert vann).

Dersom dette legges sammen får vi en mindre andel sammalt enn fint mel.

– Så etter den internasjonalt etablerte definisjonen av fullkorn burde dette brødet ikke være mer enn 50 prosent grovt og med to kaker på «Brødskala’n». Når det kommer høyere så er det fordi de har tilsatt kli, og det er ganget opp, og det vektlegges for mye, forklarer Instefjord.

Grovere enn grovest

Et hvetekorn består av tre deler: Kli (skallet), kimen og frøhviten. Sammalt mel inneholder alle tre.

Du kan også kjøpe dem hver for seg i butikken. (Frøhvite er siktet mel.) Men når brødbakeprodusentene skal lage sine grovbrød, tar de bort deler av kimen. De sper heller på kli i frøhviten og kaller melet grovt – selv om en del av frøet mangler.

La oss ta et eksempel:

Et brød med 150 gram siktet hvetemel og 350 gram sammalt hvete gir et brød med 70 prosent grovhet, også etter internasjonal standard.

Men hvis du følger regnemåten til Brødskala’n kan du tilsette femti gram kli og se grovhetsprosenten stige, til umulige 104 prosent. Hvis vi følger Brødskala’ns logikk helt og fullt kvalifiserer dette brødet til fem av fire grovhetskaker.

– Er dette regelrett juks?

– Nei. Kli er sunt, ingen tvil om det. Det gjør brødet litt grovere, men vi hadde fått en bedre og ryddigere ordning hvis grovhetsprosenten var lik andelen fullkorn, sier Instefjord og understreker videre:

– Vi er positive til Brødskala’n. Det er nettopp fordi den er viktig for så mange at den bør bli enda mer treffsikker.

– Kan skape forvirring

Man kan regne seg fram til mye rart. Men går det an å faktisk bake frem et brød med over 100 prosent grovhet? Matkontrollen gjør et forsøk med nevnte oppskrift, og finner ut at ikke bare henger superbrødet sammen, men smaker godt i tillegg.

Det er NHO Mat og drikke som eier og forvalter Brødskala’n. Matkontrollen henvises videre til daglig leder i Baker- og konditorbransjens landsforening Gunnar Bakke.

– Er ikke denne regnemetoden litt ulogisk?

– Det er forskjellige måter å regne på. Det kan skape forvirring hos forbruker, innrømmer Bakke, og forklarer videre:

– Det man egentlig merker er jo fiberinnhold. Altså hvor stor andel kostfiber det er i brødet. Det er også et innspill vi har fått, for å gi forbruker et eksakt inntrykk av hvor grovt brødet er.

– Men hvis man har en loff med null prosent, burde ikke den hatt null kakestykker istedet for ett av fire?

– Merket gir en indikator på hvilken gruppe et brød tilhører; litt grovt, halvgrovt, grovt eller ekstra grovt. Så man må se på den nøyaktige prosenten ved siden av. Hvis man bare ser på merket, som kan denne virke upresis. Derfor skal vi se litt på hvordan man bruker dette merket i fortsettelsen, avslutter Bakke.

Se Matkontrollen på TV 2, torsdag kl. 20.00!