Sju av ti ofre for seksualforbrytere er barn:

Derfor velger overgriperne barn som ofre

399 DØMT: I 2015 ble 399 personer dømt for seksuelle forbrytelser i Norge. 70 prosent av ofrene var barn under 16 år. Illustrasjonsfoto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
399 DØMT: I 2015 ble 399 personer dømt for seksuelle forbrytelser i Norge. 70 prosent av ofrene var barn under 16 år. Illustrasjonsfoto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten
Ekspert på behandling av seksualforbrytere mener de som er i risikogruppen for å begå overgrep bør få spesialbehandling.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

TV 2 har kartlagt alle tingrettsdommer på seksualforbrytelser som falt i 2015.

Tallene viser både hvem som er ofrene og hvem som står bak handlingene.

Mental diagnose

399 personer ble i 2015 dømt for seksualforbrytelser i Norge.

Hele 69 prosent av de som i 2015 ble utsatt for overgrep er barn under 16 år.

– Seksuelle overgrep mot barn, pedofili, er en mental diagnose. At det kalles en mental forstyrrelse, og ikke en legning, gjør at vi kan behandle det, sier Thore Langfeldt, psykolog og spesialist i klinisk psykologi, ved Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST).

Han sier det er vanskelig å finne direkte årsaker til at personer begår overgrep, men at man har kjennskap til flere viktige faktorer.

– Mange av disse personene har alvorlige relasjonsskader. Disse skapes de første leveårene. I tillegg har de seksualproblematikk, enten ved å ha undertrykt egen seksualitet eller ved selv å ha blitt utsatt for overgrep, sier Langfeldt.

Mye av årsaken til overgrep skjer i barndommen.

– De har fått forskrudd seksualiteten sin, sier Langfeldt.

Han mener de som står i fare for å bli overgripere må fanges opp.

– De som blir utsatt for grov omsorgssvikt, relasjons- og seksualproblematikk i tidlig alder er en risikogruppe. De bør få spesialbehandling, sier Langfeldt.

TV 2s Kadafi Zaman: – Slik gransket vi seksualforbryterne

Klarer ikke voksne relasjoner

Knut Heimstad, sexolog ved regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging sier overgripere er vanskelig å identifisere.

– Man vil ikke kunne klare å identifisere dem på gata. Noen av dem er som deg og meg og har levd normale liv. Men de kan ha vært utsatt for noen tidlig i livet, relasjonsskader som har gjort at den seksuelle utviklingen har gått galt, sier Heimstad.

Han sier skadene i barndommen gjør at man som voksen ikke klarer å forholdene seg normale relasjoner.

– Evnen til å utvikle gode, modne og intime relasjoner har sviktet. Derfor velger de barn i stedet for modne, voksne seksualpartnere som kan si ja eller nei, sier Heimstad.

Thore Langfeldt sier overgripere ofte har en stor lengsel etter relasjoner.

Begår seksuelle overgrep: – Har alvorlige relasjonsskader

– De vil ha relasjoner som de føler fungerer, selv om det betyr at de gjør noe galt. Noen gjør det også på bakgrunn av hevn, fordi de selv har opplevd noe veldig negativt, sier Langfeldt.

Måles på tilbakefall

I fagmiljøet er det delte meninger om effekten av behandling av overgripere.

Knut Heimstad mener behandling fungerer, men sier det er vanskelig å komme frem til gode forskningsmetoder.

– Det finnes en rekke studier som viser at behandling hjelper. Det er riktig at det er en diskusjon i fagmiljøet om i hvilken grad behandling hjelper og hvilke faktorer i behandlingen som fungerer. Problemet er først og fremst at vi ikke har gode forskningsmetoder for å klargjøre dette, sier Heimstad.

Han sier effekt av behandling ofte måles på tilbakefall.

– Det vil si at ett tilbakefall etter behandling defineres som en mislykket behandling. Dette er en litt annen måte å definere vellykkethet i behandling på, enn innenfor annen psykoterapeutisk behandling, hvor bedring uten å bli frisk, kan være et uttrykk for at behandling har vært vellykket. Vi trenger bedre måter å måle vellykkethet på, sier Heimstad.

Tidlig behandling

Langfeldt mener gjentatte opphold i fengsel fungerer mot sin hensikt, og kan føre til tilbakefall.

– Har de blitt straffet flere ganger så er sjansen for å begå nye overgrep stor, og det viser at vi må gjøre noe annet enn å gi fengselsstraff om og om igjen, sier Langfeldt.

Han sier det å faktisk gjennomføre en hel behandling etter overgrep virker positivt.

– Det er mye tilbakefall fra de som avbryter behandlingen. Det å gjennomføre behandling fører til lite tilbakefall, sier Langfeldt.

Ved IKST har omtrent 400 personer fått behandling etter at de har begått overgrep. Der det også barn og unge som selv er til behandling etter å gjort overgrep. Når pasienter ikke kommer tilbake mener Langfeldt det må tolkes positivt.

– Av barn og unge som har vært til behandling hos oss, så har ingen kommet tilbake, sier Langfeldt.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook