Ikke visste vi at Kunnskapsdepartementet tyr til Google for å finne ut av egen politikk

Jeg kom over noe så spesielt som en syrisk familie med to tvillingpar, en ambulanse i Balsfjord og en statsråd som googler sin egen politikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Noen ganger ender man opp et helt annet sted enn der man tror når man begynner med en sak.

Dette er en historie om en syrisk familie med to tvillingpar, en ambulanse i Balsfjord, og en statsråd som må google sin egen politikk.

Det hele begynte med at jeg reiste til Storsteinnes i Balsfjord i Troms fylke for å lage sak på tvillingene i familien Rashdan.

To tvillingpar i èn familie er i seg selv spesielt nok til at en journalist øyner en god historie. I dette tilfellet dreide det seg om småguttene Allabas og Hamza på sju, og ungdommene Nama og Ibrahim på 17 år.

Forskjellsbehandling

De minste tvillingene gikk på Storsteinnes barneskole, og ingen betvilte deres rett til skolegang.

Men er du ferdig med ungdomsskolen, stiller det seg annerledes. Det hadde de store tvillingene i familien fått erfare.

De ble tilbudt noen timer voksenopplæring da de kom. Beskjeden var at videregående skole ikke kom på tale mens de ventet på å få asylsøknaden behandlet.

Det er helt i det blå når UDI plukker opp nettopp deres sak blant de 22.000 asylsøknadene de skal behandle i år. Nama og Ibrahim frykter de ville gå glipp av flere år med skolegang.

Forskjellsbehandlingen mellom tvillingparene måtte fram i lyset, mente rektor for Voksenopplæringen i Balsfjord og kommunens flyktningkonsulent.

Ungdommene er tapere i integreringen, raste de.

I snøføyka på vei innover Balsfjorden samkjørte fotografen og jeg opptaksplanene. Første stopp var Nordkjosbotn videregående skole, der de store tvillingene får lov til å følge undervisningen i tre fag mens de venter på å få starte på skolen for alvor.

Men allerede der gikk det skeis. Nama var ikke der. Vi får vite at det har utspilt seg et drama på skolen. Namas 16 år gamle søskenbarn, som flyktet sammen med dem, hadde fått et illebefinnende og besvimt.

16-åringen hadde ventet gode nyheter om sin mor, som denne dagen skulle flykte over grensen fra Syria til Libanon. Hun hadde en avtale på den norske ambassaden i Beirut om å søke familiegjenforening med datteren i Norge. Men moren ble stoppet av libanesisk grensepoliti.

16-åringen ble kjørt fra skolen i ambulanse, Nama fulgte med, og vi stod igjen med en skolesekk og en lys vinterjakke.

Vi gjorde TV-opptak på skolen med to brødre i stedet. Ibrahim og 16 år gamle Modar. Modar er familiens matte-geni og den mest sjenerte.

På turen videre innover til Storsteinnes plukket vi opp 7-åringene Hamza og Alabbas. De store ungene henter de små hver dag.

Fra Refstad til Troms

Min interesse for familien Rashdan fra Damaskus startet en dag i august i fjor. Da traff jeg pappa Maher og datteren Nama på på Refstad transittmottak i Oslo.

Da Maher fortalte om hjemmet de hadde forlatt i Syria klarte han ikke å holde tårene tilbake. Likevel mente han de var heldige som hadde overlevd seilasen i en overfylt båt over Middelhavet, og kom seg til trygge Norge.

Kona Rana og de minste barna var allerede i Norge. De kom med fly, og der røk det meste av pengene. De andre måtte ta seg fram som best de kunne. Guttene reiste for seg, og gikk store deler av turen, mens Maher og Nama tok tog og buss.

Jeg møter dem alle i det nye hjemmet deres på Storsteinnes for å lage sak på at ungdommene blir nektet skolegang. 16-åringen ligger på rommet sitt og sover etter påkjenningen. De andre samles rundt spisebordet.

Hele familien snakker norsk!

Riktignok til tider med en uforståelig blanding av nordnorsk og arabisk, som skaper misforståelser, frustrasjon og latter. Mamma Rana ligger foran de andre. Hun går på introduksjonskurs, har språkpraksis på en arbeidsplass og jobber på et bakeri på lørdager.

Saken blir løst?

Men hva med ungdommene? De faller mellom alle stoler. Etter at vi har gjort opptak, spist lammegryte og drukket arabisk kaffe, vender vi nesa hjem mot Oslo for å lage saken om forskjellsbehandling av de små og store tvillingene.

Men da innkaller utdanningssjefen i Troms alle rektorene til et møte og sender ut et brev til kommunene om at alle asylsøkere mellom 15 og 18 år har rett til videregående opplæring. Skolene må strekke se og se bort fra søknadsfrister, ber utdanningssjefen.

Saken er løst mens vi er halvveis i redigeringen. Strålende nyheter for ungdommene i Balsfjord og deres støttespillere i kommunen.

Mens vi funderer på vinklingen av saken, ringer telefonen. Det er fra Kunnskapsdepartementet.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen stiller til intervju klokka 12. Jeg spør hva jeg kan vente at han vil si. Svaret er like klart som det er overraskende: Asylsøkere mellom 15 og 18 år har ikke rett til videregående opplæring mens de venter. Jeg får oversendt en e-post, med en lenke til et rundskriv fra Utdanningsdirektoratet, der det står at de ikke har rett til skolegang.

En kollega fra politisk avdeling drar ut for å gjøre intervjuet. Men Torbjørn Røe Isaksen nøler og begynner å fikle med telefonen i stedet for å svare på spørsmål.

– De har ikke rett til utdanning, mumler han, mens han søker på nettet.

Så utsetter han hele intervjuet.

En time senere tar fotografen og jeg turen ned til Kunnskapsdepartementet.

Skylder på Google

Der er statsråden plutselig krystallklar på det motsatte; ungdommene har rett til skolegang!

Men hva skyldes surret? Hvorfor kommer det motstridende meldinger både fra Utdanningsetaten i Troms, og fra Kunnskapsdepartementet i Oslo?

Svaret fra statsråden setter oss ut.

Det skyldes Google!

Røe Isaksen forklarer at når du googler dette, kommer rundskrivet opp, som sier at ungdommene ikke har rett til utdanning. Men det er fra 2011, og loven ble endret i 2014.

Ikke visste vi at Kunnskapsdepartementet tyr til Google for å finne ut av egen politikk.

Og når Røe Isaksen like friskt etter blunderen strammer opp kommuner og fylker som ikke følger med i timen og har gått glipp av lovendringen, vet vi at vi har en god sak.