Hvem er seksualforbryterne?

I over en måned har TV 2 undersøkt seksualforbryterne som ble dømt i 2015. Slik gjorde vi det.

Hvor mange ble dømt for voldtekt i Norge i 2015? Hvor gamle er gjerningspersonene? Hvem er ofrene og hvor mange er de? Hva er andelen med innvandrerbakgrunn? Hvor mange fedre og bestefedre er dømt for overgrep av barn og barnebarn?

Dette var noen av spørsmålene vi ønsket svar på da vi startet dette prosjektet. I mer enn en måned har en gruppe journalister fra TV 2 jobbet på fulltid for å prøve å få oversikt – og svar. De neste dagene vil vi presentere funnene våre.

Vi begynte med å lage en oversikt over samtlige seksualforbrytelsessaker fra 2015 som gikk i Oslo tingrett. Alt fra blotting til voldtekt. Etter å ha lest dommene fra landets største domstol bestemte vi oss for å undersøke situasjonen i resten av landet. Vi har tatt for oss straffesaker som behandles i meddomsrett. Derfor er tilståelsesdommer ikke med i utvalget, og heller ikke de som kun har blitt bøtelagt av politiet for mindre seksualforbrytelser. Oslo tingrett, som er den tingretten som behandler flest straffesaker i landet, hadde i fjor bare seks tilståelsesdommer som gjaldt seksuallovbrudd. En inkludering av disse sakene ville ikke ha stor innvirkning på resultatene.

Vi gikk noen runder med Domstoladministrasjonen for å skaffe oss en nasjonal oversikt over avgjorte dommer som omhandlet seksualforbrytelser i fjor. Noen dager senere fikk vi en liste med mer enn 450 saksnumre, sortert etter tingrett. Vi ba så den enkelte domstol om å få dommene. Noen responderte en time senere. Andre brukte flere uker. De fleste dommene ble sendt på epost uten begrensninger i gjengivelse. Altså at vi kunne referere fra dommene uten restriksjoner. Andre kunne gjengis kun i anonym form. Men vi fikk også mange dommer hvor både navn og fødselsdato på gjerningsperson var sladdet. Det betyr i praksis et journalistisk gravearbeid.

Derfor har det tatt tid å identifisere hver enkelt seksualforbryter. Ikke bare det, det har tatt like lang tid å finne for eksempel innvandrerbakgrunnen til «Ali Ahmed», som er født i Oslo og som har norsk statsborgerskap. For å få riktig svar har vi måttet finne ut hvor foreldrene hans innvandret fra.

For «Ali Ahmed» er ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) norskfødt med innvandrerforeldre. Vi har i vårt arbeid basert oss på definisjoner fra SSB. Det betyr at personer med innvandrerbakgrunn, norsk statsborger eller ikke, er definert som:

1) De som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre.

2) De som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.

Summen av disse to kategoriene utgjør innvandrerbefolkningen i Norge, selv om mange av dem er norske statsborgere.

Det vi kommer til å presentere er verken vitenskap eller fasit. Det er store mørketall når det gjelder omfanget av voldtekter og overgrep. Det anslås at kun mellom 10 og 20 prosent av sakene anmeldes til politiet. Og av de som anmelder er det ikke all etterforskning som ender med tiltale. Vi har tatt utgangspunkt i de sakene som har endt med tiltale og som har havnet i retten, og der de tiltalte er dømt. Det er det mest håndfaste materialet som finnes.

Men dette er fortsatt rettslige avgjørelser fra ett eneste år, nemlig 2015. En studie av dommer over flere år vil kanskje gi et annet bilde. Det er også viktig å presisere at siden mange av dommene ble avsagt i slutten av fjoråret har ikke lagmannsrettene tatt stilling til alle ankene. Noen er avvist, et fåtall er frikjent, og dermed tatt ut av vårt materiale, men mange er ikke tatt opp til behandling. Det betyr at selv om alle i vår oversikt er dømt i tingretten, er ikke alle dommene rettskraftige.

Hvor mange av overgrepene som er begått av personer med innvandrerbakgrunn er et heftig debattert tema. Vi vil presentere funn på dette området. Men det er viktig å understreke at det er er en forskjell på alderssammensetningen i de forskjellige innvandrergruppene. SSBs utregninger inkluderer dette som en faktor. Vi gjorde ikke det fordi datamaterialet vårt, som er fra kun ett år, er for lite.

Noe annet vi oppdaget underveis er feilregistrering eller manglende registrering fra enten den enkelte tingrett eller politiet. Vi fant ut at minst to grove saker om voldtekt ikke var med i oversikten vår. Dette fordi det ikke var registrert med riktig kode i systemet. Det ble oppdaget fordi sakene var offentlig kjent.

Vårt utgangspunkt har vært å analysere de 399 personene som ble dømt for en seksualforbrytelse og ofrene deres. Vi har funnet bestefedre, idrettstrenere, lærere og leger blant gjerningspersonene. Det har vært mye vond lesning. Mye av det er så grusomt at man ikke kan gjengi detaljer om hva ofrene har blitt utsatt for. Vi har derfor utelatt de grafiske beskrivelsene fra dommene. Presentasjonen i databasen over seksualforbrytelsene er derfor svært enkel og nøktern.

Men nettopp av hensyn til ofrene er det mye annet vi kan fortelle. Og det er det vi skal gjøre de neste dagene.