ØRRET: Vimal Yathavarajar er trebarnsfar og har tatt turen fra Fagerstrand til Vestby for å handle. Han tror han slipper å dra på harrytur etter den nye butikken Holdbar åpnet. FOTO: ADRIAN NYHAMMER OLSEN / TV 2
ØRRET: Vimal Yathavarajar er trebarnsfar og har tatt turen fra Fagerstrand til Vestby for å handle. Han tror han slipper å dra på harrytur etter den nye butikken Holdbar åpnet. FOTO: ADRIAN NYHAMMER OLSEN / TV 2

INNTIL 90 PROSENT AVSLAG:

Kjøper kasteferdig mat og selger videre til spottpris

VESTBY (TV 2): Holdbart tjener penger å selge mat de store butikkene ikke vil ha. Bestselgeren er gammel sjokolade.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lill-Ann Damengen (37) står med fire sjampoflasker i hånden. Hun bor i Våler, er arbeidsledig og alenemor til fire. I dag har hun tatt turen til Vestby for å handle på Holdbart, en butikk i tettstedet, sør for Oslo.

– Det er billig og bra, sier hun, og tar et steg mot handlevognen, hvor hun legger sjampoflaskene i.

Hun tar opp en pakke sjokolade fra vognen.

– Også blir ungene fornøyde, smiler hun.

Butikken hun står i heter Holdbar. Den åpnet i november i fjor, og har etter hvert fått 4.000 kunder i uken. Det øker fra uke til uke, hvis vi skal tro Thor Johansen, som er en av oppstarterne.

Kaster 320.000 tonn mat

For halvannet år siden startet han og medeier Trond Laeng bedriften. Ideen var Laengs, og den er såre enkel: Noe må gjøres med all maten som kastes i Norge. Det kastes 62.000 tonn varer i året, og det er utenom forbrukerne. I tillegg kaster forbrukerne 85 kilo mat hver, hvert eneste år. Ifølge Matvett er det samlede tallet 320.000 tonn mat i året.

FORNØYD: Som alenemor for fire var Lill-Ann Damengen glad for å kunne kjøpe godteri til barna for en billig penge. Det blir en god helg, sier hun. FOTO: ADRIAN NYHAMMER OLSEN/TV 2
FORNØYD: Som alenemor for fire var Lill-Ann Damengen glad for å kunne kjøpe godteri til barna for en billig penge. Det blir en god helg, sier hun. FOTO: ADRIAN NYHAMMER OLSEN/TV 2

60.000 av tonnene mat som kastes går fra produsentene. Grunnen er det som kalles 100-dagers-regelen. Denne regelen betyr at en grossist trenger 100 dager før varen løper ut for at de skal kjøpe den. Hvis det er mindre enn 100 dager, er det ikke nok tid for at de skal selge og frakte varene til butikkene, og for butikkene til å selge det videre til forbrukerne.

– Vi kaster alt for mye mat i Norge. Det er helt forferdelig, sier Johansen.

Holdbar går rett til produsentene og kjøper varepartier derfra – varepartier som av 100-dagers-regelen, eller andre grunner, ikke blir solgt. For eksempel tok de inn en palle tomatpuré som ICA har produsert. Den kunne ikke selges lenger da Coop tok over ICA-butikkene.

Slipper å dra på harry-tur

Kundene på Holdbart er stort sett lokale, eller fra nærliggende bygder. Vimal Yathavarajar (33) bor på Fagerstrand, men står nå ved en fiskedisk på Holdbart i Vestby.

BEST FØR: Men ikke dårlig etter, er slagordet til Thor Johansen og Holdbart. Han etterlyser tydeligere grep fra myndighetene. FOTO: ADRIAN NYHAMMER OLSEN/TV 2
BEST FØR: Men ikke dårlig etter, er slagordet til Thor Johansen og Holdbart. Han etterlyser tydeligere grep fra myndighetene. FOTO: ADRIAN NYHAMMER OLSEN/TV 2

– Ørret er veldig dyrt i vanlige butikker. Jeg har pleid å reise til Sverige for å handle sjømat og kjøtt, men kanskje det blir mindre av det nå, sier Yathavarajar.

Han liker godt vareutsalg, og kommer ofte til Vestby, eller «Outlet City», som eier Johansen med glimt i øyet kaller Vestby.

Her har de Norwegian Outlet, Outlet One, Bauhaus og snart IKEA. Folk fra halve Østlandet fyller opp bilene sine med alt fra planker til is på boks.

– Plasseringen er veldig bra, sånn sett. Det er mye mennesker på vei forbi her, men vi ønsker å etablere oss flere steder, sier Thor Johansen.

De har nå begynt å leite etter lokaler nørdøst i Oslo. Samtidig utvikler de en nettside som skal kunne gi folk billig mat på døren. Han tar opp konkurransen med de tradisjonelle supermarkedkjedene, men har samtidig et godt forhold til dem. Hittil har ikke Holdbart tjent penger, men de vil det hvis utviklingen fortsetter. Per dags dato har de tolv ansatte.

Utgått sjokolade selger best

Når de kjøper varene billig fra produsentene, kan de også tilby billige varer til forbrukerne. Enkelte varer selges for en tiendedel for det prisen hadde vært i ordinære dagligvareforretninger – eller 90 prosent rabatt om du vil.

– Vi hadde et stort parti lutefisk etter jul som vi virkelig ikke ville kaste. Lutefisken har utløpsdato også, før den blir utrygg å spise. Den måtte vi rett og slett selge for en krone kiloet, sier Johansen.

VINTERFERIE-SHOPPING: Ulf og Aud Olsen skal på hytten i vinterferien, og benyttet anledningen til å handle inn til ferien. – Det blir ofte slik at man kjøper mye man ellers ikke hadde kjøpt, sier Ulf. FOTO: ADRIAN NYHAMMER OLSEN / TV 2
VINTERFERIE-SHOPPING: Ulf og Aud Olsen skal på hytten i vinterferien, og benyttet anledningen til å handle inn til ferien. – Det blir ofte slik at man kjøper mye man ellers ikke hadde kjøpt, sier Ulf. FOTO: ADRIAN NYHAMMER OLSEN / TV 2

Han tegner opp et bilde av reisen mat gjør før den ender på middagsbordet. Øverst er produsentene, dernest grossistene, butikkene, og til slutt forbrukerne. I disse fire delene har alle noe som kan gjøres for å minske matsvinnet. Han etterlyser derimot noen klare politiske grep.

– Best før-merkingen er et problem. Når folk leser «best før» leser de samtidig «dårlig etter». Det er ikke sånn det, sier han.

Selv er hans egen bestselger to måneder gammel Kvinnlunsj.

– Den gikk ut i desember den, men det er like god, og selger som bare det, sier Johansen.

– Min oppfordring til matministeren må være at han må se om merkingen kan gjøres annerledes, slik at mat som ikke er dårlig likevel kan selges, fortsetter Johansen, som samtidig understreker at det er bra med merkingen på ferskvarer som er av bakterielle årsaker.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) er ikke overbevist om at det vil fungere. Dale forteller at matsvinnet i Norge har gått ned fra 2009 til 2014, og at han ser en positiv tendens.

Likevel er matsvinnet for høyt.

– Jeg kan oppsummere vårt arbeid mot matsvinn med tre konkrete tiltak: Det første er at vi har jobbet med bransjen de siste fem årene for å få ned emballasje-, varme- og holdbarhetsrelatert svinn. Samtidig har vi underskrevet en intensjonsavtale med matbransjen, og vi har endret momslovgivningen slik at de som leverer mat til veldedige organisasjoner slipper å betale moms på den maten, sier Dale.

Han mener at det ikke vil hjelpe å for eksempel forby kasting av mat, slik som Frankrike har gjort, og blant annet AUF ønsker å innføre.

– Jeg tror ikke det fungerer. Det er vanskelig å etterprøve og slå ned på et slikt lovverk, og å lage lovverk som ikke kan følges opp er ingen god vei å gå, sier Dale.

På akkurat det får han støtte fra Johansen.

– Det er unødvendig med et slikt lovverk. Det ordner seg selv.