HØSTER STAMCELLER: 34-åringen sitter tilkoblet en maskin som siler ut stamcellene i blodet hennes. Stamcellene fryses ned før de tilbakeføres i håp om å gi henne et nytt immunforsvar. FOTO: Edward Sundby O'Halloran
HØSTER STAMCELLER: 34-åringen sitter tilkoblet en maskin som siler ut stamcellene i blodet hennes. Stamcellene fryses ned før de tilbakeføres i håp om å gi henne et nytt immunforsvar. FOTO: Edward Sundby O'Halloran

Her får MS-syke Elisabeth (34) nytt immunforsvar i håp om å bli frisk

Elisabeth Foss Tjelle (34) er én av fem nordmenn med MS som har reist til Mexico for å gjennomgå stamcelletransplantasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandag 1. februar møttes fem forventningsfulle nordmenn som ikke kjente hverandre fra før på en privatklinikk i Mexico.

Siden det første møtet har de bodd og levd på klinikken i Puebla, Mexicos fjerde største by. Målet med reisen er å gjennomføre stamcelletransplantasjon, i håp om å stanse utviklingen av den nevresykdommen Multippel sklerose (MS).

Gruet seg til cellegiften

Elisabeth Foss Tjelle (34) har kjæresten Edward ved sin side. Hun har gledet seg og vært spent på ukene i Mexico. De siste to årene har hun spinket og spart, og samlet inn penger til behandlingen.

Prislappen på 500.000 kroner betalte hun før hun kom – uten garantier om å bli frisk. For ingen vet hvordan akkurat Elisabeth vil reagerer på stamcelletransplantasjon.

– Det var en mildt sagt nervepirrende opplevelse å skulle overføre pengene til et ukjent sykehus på den andre siden av kloden. Prognosene for selve behandlingsmetoden har jeg brukt ufattelig mye tid på å lese meg opp på, så valget om å dra var jeg sikker på, forteller Elisabeth til TV 2.

Behandlingen de fem nordmennene har vært igjennom er omfattende. De første dagene var det testing og prøver, fasting og venting.

Det er forhåpentligvis Elisabeths egne celler som skal gjøre henne friskere. Men aller først måtte kroppen hennes brytes ned ved hjelp av cellegift. Allerede dagen etter hun ankom Mexico, fikk Elisabeth sin første dose.

– Det var det jeg grudde meg mest til, for å være kvalm og uvel er noe av det verste jeg vet, forteller Elisabeth.

STØTTE: Kjæresten Edward er med som støtte og han forteller at han fungerer som vaskehjelp, kokk, hobbypsykolog og mye mer. FOTO: Privat
STØTTE: Kjæresten Edward er med som støtte og han forteller at han fungerer som vaskehjelp, kokk, hobbypsykolog og mye mer. FOTO: Privat

Gledestårer

Men opplevelsen ble noe helt annet enn forventet. Etter 45 minutter reagerte kroppen voldsomt.

– Alle smerter i kroppen forsvant. Jeg begynte å strigråte, for første gang på 16-17 år kunne jeg puste ordentlig. Damen ved siden av hentet lommetørklær og forsøkte å trøste meg. Hun visste jo ikke at det gledestårer, sier Elisabeth.

Elisabeth mener hun opplevde en umiddelbar effekt.

– Alle forberedelser, alle kamper, alle kroner og absolutt alt jeg har gjennomgått var verdt det øyeblikket, sier hun.

Men behandlingen er en berg- og dalbane, og dagen etter gikk Elisabeth rett i kjelleren. Hun er åpen om at prosessen tærer på – både fysisk og psykisk.

– Jeg visste veldig godt at dette bille bli en berg- og dalbane, psykisk så vel som fysisk. Men det er vanskelig å føle følelser på forhånd, sier hun.

107 millioner stamceller

Etter flere cellegiftdoser, var det neste store steget for 34-åringen høsting av stamceller. Legene hentet ut 107 millioner stamceller gjennom et venekateter i brystet til Elisabeth.

Prosessen tok 2,5 timer. Cellene renses, fryses og senere tilbakeføres til kroppen, i håp om å kickstarte immunforsvaret.

UNDER BEHANDLING: Her mottar Elisabeth sin andre dose cellegift mens hun snakker med moren på Skype. FOTO: 
UNDER BEHANDLING: Her mottar Elisabeth sin andre dose cellegift mens hun snakker med moren på Skype. FOTO: 

Etter at stamcellene ble høstet ut var Elisabeth gjennom flere runder med cellegift, før det store høydepunktet. Stamcellene skulle bli ført tilbake i kroppen.

– Hele tilbakeføringen tok cirka tyve minutter. Igjen satt jeg med en litt tom følelse innvendig. Forventningene om at dette kom til å merkes, føles, oppleves på en uvanlig måte skjedde liksom aldri, men følelsen av takknemlighet, den satt og sitter dypt. Takknemlighet for å få denne sjansen, takknemlighet for alle som har hjulpet og heiet meg frem, takknemlighet for at cellegiften har virket så bra. Takknemlig for å få lov til å leve, ikke bare eksistere, forteller hun.

Feiret ny «bursdag»

De fem nordmennene har opplevd tilbakeføringen av stamcellene som en ny bursdag – som å bli «født» på nytt.

– Vi sa alle gratulerer med dagen til hverandre etter at alle var ferdige med tilbakeføringen, og vi ga hverandre et nervøst smil før vi gikk til hver vår leilighet. Nå er det ikke stort mer å gjøre enn å vente og la kroppen gjøre resten av jobben, forteller Elisabeth.

For da stamcellene ble tilbakeført gikk alle pasientene inn i en isolasjonsfase i hver sin leilighet fordi immunforsvaret er svært utsatt for smitte. Hvor lenge de må bli der avhenger av hvordan kroppen responderer. Elisabeth hadde håpet på å kunne reise hjem 23. februar, men må nå vente enda lengre før kroppen er rustet.

JUBLER: Her har norske Stian (28), Veronica (40) og Elisabeth at de har ny «bursdag» etter å ha fått tilbake stamcellene sine. FOTO: Privat
JUBLER: Her har norske Stian (28), Veronica (40) og Elisabeth at de har ny «bursdag» etter å ha fått tilbake stamcellene sine. FOTO: Privat

Hun er ivrig etter å dra hjem til datteren Isa (7) og kjenne på om den omfattende behandlingen vil ha effekten de håper på. Elisabeth er i hvert fall sikker på at hun har gjort alt for å bekjempe den dominerende sykdommen.

– Nå vet jeg at jeg har gjort alt i min makt for å bli bedre. Uten dette vet jeg at jeg ville brukt resten av livet på å tenke «hva om, hva hvis». Men er det én ting sykdommen har lært meg, så er det at jeg må gjøre det beste ut av hver eneste dag jeg har. Morgendagen er et nytt kapittel, en ny historie og en ny mulighet. Eller en dag på sofaen, sier hun spøkefullt.