BLADE JUMPER: Marko Rehm under det tyske mesterskapet i Nürnberg. Her hopper han 8.11 meter. FOTO: Sven Hoppe/dpa via AP
BLADE JUMPER: Marko Rehm under det tyske mesterskapet i Nürnberg. Her hopper han 8.11 meter. FOTO: Sven Hoppe/dpa via AP Foto: Sven Hoppe

«Blade Jumper» hopper etter «Blade Runner»: – Jeg synes ikke han skal få delta i OL

Markus Rehm (27) er medaljekandidat om han får lov å delta i Rio-OL. Johan Kaggestad er imponert, men skeptisk.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nå ønsker den tyske lengdehopperen Markus Rehm, som har amputert høyrebeinet, å hoppe etter Pistorius i Rio.

Pistorius åpnet veien, men denne saken er kanskje mer komplisert.

Ikke minst fordi «Blade Jumper» er en reell medaljekandidat i de TV 2-sendte lekene.

– Det er klart det kompliserer det. Det gjør det ekstra kritisk at man får tatt en avgjørelse, og en riktig avgjørelse, sier tidligere løpetrener og TV 2-ekspert Johan Kaggestad.

Bare tre hoppet lenger i 2015

I fjor hoppet han 8.40 meter da han vant VM for funksjonshemmede. Bare tre funksjonsfriske utøvere hoppet lenger i 2015: Jeff Henderson (8.52m), Zarck Visser (8.41m) og Greg Rutherford (8.41m).

Da Rutherford tok OL-gull på hjemmebane i 2012 hoppet han 8.31, ni centimeter kortere enn hva Rehm gjorde i fjor.

Til sammenligning var det tikjemper-talentet Karsten Warholm som hoppet lengst av de norske friidrettsutøverne i fjor med 7.66m.

– Det er usedvanlig imponerende de resultatene han oppnår, men jeg er skeptisk og synes ikke han skal få lov å stille i OL. Da må det i så fall lages nye regler, sier Johan Kaggestad.

Vil teste for tre millioner kroner

Oscar Pistorius var aldri en reell medaljekandidat på 200 og 400 meter, men måtte likevel bevise at han ikke tjente noe på protesene.

Det må også Markus Rehm. Ifølge BBC kan det komme til å koste ham opp til 2,9 millioner kroner å bevise at han ikke tjener noe på protesen han har som høyrebein.

– Vi har kontaktet det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF), og vi trenger å få noe informasjon om akkurat hva de trenger, hva de ønsker å måle, og så må vi se om det er mulig å organisere det, sier Markus Rehm.

– Jeg vil gjerne ta testene de krever, slik at alle kan være sikre. Jeg vil bare at det skal være rettferdig.

27-åringen hevder at han tvert i mot taper fart i oppløpet på måten protesen er satt opp.

BLADE RUNNER: Oscar Pistorius under semifinalen på 400 meter fri under OL i London. FOTO: AP Photo/Anja Niedringhaus
BLADE RUNNER: Oscar Pistorius under semifinalen på 400 meter fri under OL i London. FOTO: AP Photo/Anja Niedringhaus Foto: Anja Niedringhaus

Protesen er imidlertid satt opp på en måte som skal gi ham best mulig forutsetninger for å håpe langt ettersom det er satsfoten hans. Det har fått eksperter til å spørre seg om han tjener for mye på protesen, som i realiteten fungerer som en springfjær.

Imponert, men skeptisk

Den bekymringen deler TV 2-ekspert Kaggestad.

– Det er klart at å satse med en springfjær i utgangspunktet gir et ekstra løft, sier han.

– Jeg syns det er enda mer imponerende om han hopper 8.40 meter med begrenset fart i oppløpet. De beste lengdehopperne i verden løper 100-meteren på 10 blank til 10,5. Om han ikke har det inne, så er det i hvert fall en indikasjon på at han får hjelp av protesen i selve satsen.

– Er det mulig å være helt sikker på at det er like forhold ved å teste?

– Ja, jeg vil tro det er vanskeligere å sende enn mann til månen enn å teste om han tjener på dette. Så det er mulig. Jeg er skeptisk, men det er fint at de nå går den tunge og lange veien med å ingieniørmessig undersøke om det er mulig å tjene på dette.

Markus Rehm mener hemmeligheten ligger i hard trening.

– Folk ser ikke hvor hardt jeg jobber på trening. Dersom det var så lett å hoppe over åtte meter med en beinprotese, hvorfor er det ingen andre som kan gjøre det?

– Har en god sak

«Blade Jumper» ønsker som «Blade Runner» å konkurrere både i OL og Paralympics.

Og Friidrettsforbundet kan ha åpnet en kanne med ormer gjennom å si ja til Pistorius.

– Rehm har jo en god sak i og med at de slapp til Pistorius. Han kan jo si at her må det være kotume at en ny avgjørelse følger den gamle tolkningen, sier Johan Kaggestad, som tror det kan utløse et utstyrskappløp.

– Dersom han får stille og hevder seg så godt som han gjør, så kan det ende opp med at en funksjonsfrisk lengdehopper krever å få lagt inn en springfjær i satsskoen. At utøverne går til utstyrsprodusenten og vil ha en sko meg springfjær.

Forskjellen er jo at det i dette tilfellet er snakk om et hopp og ikke bare løp, men likheten mellom de to konkurranseformene er så like at det kanskje ikke holder.

– Å løpe er jo egentlig bare en serie med hopp med submaksimal innsats. Så grunnprinsippet er det samme. Det er derfor jeg anbefaler alle løpere, fra sprintere til langdistanseløpere å trene spenst.

– Må testes

Friidrettsmiljøet er selv ikke avvisende til at Rehm kan få stille.

– Det jeg tenker er at det bør være like muligheter for alle sammen. Dersom han ikke har noe effekt av protesen, og det er rom i regelverket for at han stiller så bør han få lov til det, sier sportssjef i Norges Friidrettsforbund Ronny Nilsen til TV 2.

– Men det må vel bevises?

– Ja, man må bruke relevant og kompetent personell til å avgjøre at han ikke har noen fordel av det.

PS: Oscar Pistorius har etter London-OL først og fremst blitt kjent for drapssaken der han ble dømt for å ha drept kjæresten Reeva Steenkamp.