Artikkelforfatteren er ikke sikker på om hun vil amme om hun får et nytt barn: Illustrasjonsfoto: AFP PHOTO / LOIC VENANCE
Artikkelforfatteren er ikke sikker på om hun vil amme om hun får et nytt barn: Illustrasjonsfoto: AFP PHOTO / LOIC VENANCE Foto: Loic Venance

Hvis jeg noen gang skal få flere barn, er det slett ikke sikkert jeg gidder å amme

Jeg var heldig som kunne amme barnet mitt. I over ett år holdt vi på.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jan Thomas skal ha for å ha sagt én ting jeg er enig i gjennom karrieren: Brystene blir aldri som før.

Mine minner om vrengte bukselommer. Likevel var det verdt det.

For en notorisk lat og søvnig mor er det hakket mer bekvemt bare å kunne dra opp nattskjorten enn å stå opp og varme melk. Når den late og søvnige moren også er notorisk distré var det enda mer bekvemt ikke å måtte huske å ha med mat til barnet midt i den verste, ja nettopp, ammetåken.

Ingen sure miner eller såre brystvorter hos oss. Ingen gulping. For en flaks!

Heller ikke en eneste gang opplevde jeg at noen klaget på at jeg fant frem matfatet. Jeg har ammet både her og der. Sittende på en koffert i midtgangen på et stappfullt flytog iført bunad, i køen på butikken, på B- eller E-setet om bord i fly, stående med barnet i bæresele, i Norge og i utlandet i selskaper, på restaurant, i møter og under intervjuer med journalister.

Jeg spurte aldri om lov og opplevde heller ikke at noen fant det problematisk. Bryster med melk pluss sultent barn er lik fred og ro, har de vel tenkt.

Det jeg derimot fant vanskelig var all hyllesten. Fra kvinner i familien som hadde født og ammet før meg. Du er en god mor!

Fra alle dem i generasjonen over som lot seg imponere, som om jeg hadde funnet en kur mot kreft eller noe. Så flink!

Fra alt helsepersonell som ikke kunne understreke nok hvor flott, unikt og fantastisk helsefremmende dette var. For et fantastisk utgangspunkt du gir barnet ditt!

I forumer på internett, alle tips og råd man får, velmenende, men akk så formanende. Prøv, blø om du må, dø om så, bare du ammer!

På barselhotellet rullet det filmer over skjermene av babyer som ble ammet. Bryster i alle fasonger fulle av melk. Akkurat da hadde jeg egentlig nok med mine egne meloner. Pleiere som kom inn med tips til sugeteknikker og undersøkte om barnet fikk i seg mat.

Jeg skjønner at de mener det godt. Samtidig takket jeg høyere makter minst like høyt for at melken strømmet inn i den lille kroppen, som jeg gjorde for at dette lille mennesket kom ut av min kropp.

Alt maset om sugingen sugde enda mer enn babyen.

Første kontroll, andre, tredje, alle spurte. På besøk hos helsesøster. Legen sa det var lurt.

De nikket klokt da jeg fortalte at barnet sov hele natten, seks måneder gammel. Lite visste de at det først skjedde da grøten lå tungt i magen.

Jeg tviler ikke på at det er veldokumentert at det kan lønne seg å amme, gjerne så mye man klarer. Samtidig er det slik at ikke alle får det til. Heller ikke alle vil.

Når jeg opplevde alle velmenende tilbakemeldinger som mas, kan jeg ikke ser for meg hvordan det er for alle dem som gir barnet sitt annen næring enn morsmelk.

De er ikke dårligere mødre som gir barna sine et verre utgangspunkt for å møte verden. De må velge eller velger noe annet.

Likevel trodde jeg litt på dem som sa barnet ville bli friskere av morsmelken. Da vi skulle slutte, men fortsatte litt til, tenkte jeg på alt jeg hadde lest om amming og immunforsvar.

Men hver vinter blir mitt barn sykt. Hoster som en Kols-pasient. Vi fikk også alle rundene med alt som gikk i barnehagen. Vi får det som nå går på skolen. Ja, visst er barnet smart, men om de vrengte bukselommene skal ha æren, er jeg sterkt i tvil om.

Hvis jeg noen gang skal få flere barn er det slett ikke sikkert jeg gidder. Det var lettere å finne tid som passet både meg og henne da enn nå. For meg er det utenkelig å sitte hjemme som melkeku et helt år. Kanskje prioriterer jeg noe annet enn å amme.

Så får vi håpe at latskapen, søvnigheten og notorisk distré fakter ikke umuliggjør å varme opp og pakke ned maten.

Det blir bra barn av erstatning også.

La dem få drikke den i fred.