SKAL HJELPE FOLK I JOBB:

Veilederne har selv veldig usikre jobber

JOBBHJELP: Nav-brukere blir ofte sendt på eksterne kurs for å få hjelp med å skaffe seg jobb. Kursveilederne har imidlertid selv svært usikre jobber. FOTO: LISE AASERUD/NTB/SCANPIX
JOBBHJELP: Nav-brukere blir ofte sendt på eksterne kurs for å få hjelp med å skaffe seg jobb. Kursveilederne har imidlertid selv svært usikre jobber. FOTO: LISE AASERUD/NTB/SCANPIX Foto: Åserud, Lise
– Det er paradoksalt at de som skal hjelpe arbeidsledige til stabile jobber overhodet ikke har stabiliteten selv, sier sosialantropolog Turid Eilertsen, som har forsket på kursbransjen.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nav sitt hovedmål er «færre på trygd og flere i jobb». Oppgaven med å få dette til er imidlertid svært ofte satt ut på anbud. Det betyr at private aktører kjemper om kontrakter for å holde kurs for arbeidssøkere. Dette skriver magasinet Velferd i sitt siste nummer.

Veiledere i prekær situasjon

Turid Eilertsen har i et halvt år drevet feltstudier hos en av de største kursleverandørene i Oslo, i forbindelse med et masterstudium i sosialantropologi. Hun har tatt for seg rammebetingelsene for de som driver AMO-kurs (Arbeidsmarkedorienteringskurs).

Eilertsens arbeid viser at Navs anbudsrunder presser både priser og betingelser, og kursveilederne som skal hjelpe arbeidsledige inn i arbeidslivet har en svært usikker situasjon. De har stort sett dårlig lønn, få velferdsrettigheter og svært korte kontrakter. Arbeidet er preget av dugnadsånd og improvisasjon.

– Noen steder er tre måneder vanlig, mens noen får bare treukers-kontrakter. Det er vanskelig for veilederne når de ikke vet om de har jobb den neste måneden, noe som skaper usikkerhet og gjør det vanskelig å planlegge fremtiden, sier Eilertsen til TV 2.

UNDERSØKTE BRANSJEN: Turid Eilertsen har studert kursbransjen i forbindelse med sin mastergrad i sosialantropologi. Foto: PRIVAT
UNDERSØKTE BRANSJEN: Turid Eilertsen har studert kursbransjen i forbindelse med sin mastergrad i sosialantropologi. Foto: PRIVAT

Samtidig skal kursveilederne hjelpe folk ut i jobb, og være inspirerende veiledere.

– Det er et stort paradoks, at de som skal få andre i jobb, ikke har noen stabilitet selv.

Ny underklasse: prekariatet

Hun har selv jobbet flere år i bransjen, og forteller at de pressede prisene gjør at lønna har stått stille eller gått ned siden hun begynte i 2008. I oppgaven beskriver hun hvordan folk blir presset til å være selvstendig næringsdrivende, at det er lite rom for å være uenig, utfordrende å være hjemme med syke barn eller planlegge ferier med familien.

– Det er en del av det arbeidslivet vi er på vei inn i. Hva gjør dette med demokratiet vårt? Folk tør ikke si noe fordi de er redde for å miste jobben, sier hun.

Hun beskriver hvordan Nav er med å skape flere mennesker i en prekær arbeidssituasjon. Et såkalt «prekariat» er i ferd med å vokse frem. Prekariatet består av mennesker som ikke har stabilt arbeid, men en løs tilknytning til arbeidslivet gjennom korttidskontrakter, midlertidige ansettelser eller vikariater. De har ikke velferdsstatens goder som arbeidsledighetstrygd, feriepenger og sykepenger og har liten innflytelse på egen hverdag.

– Jeg er ikke ute etter å henge ut Nav, dette er et politisk skapt system. Samtidig er det Nav som har anbudsrundene, og jeg synes det bør bli mer bevissthet rundt hvordan systemet i realiteten fungerer, sier hun.

Hun forteller at ingen av de hun snakket med i forbindelse med oppgaven turde å stå frem, og påpeker at systemet kan gå ut over rekrutteringen av gode fagfolk.

–Det er frustrerende

TV 2 har vært i kontakt med en av dem som jobber som kursveileder i Oslo i dag. Hun er fagutdannet og har mange års erfaring. Nettopp av frykt for å miste kontrakten som veileder tør hun ikke stå frem, men kan bekrefte det Eilertsen har funnet i sin oppgave.

Hun fikk for noen måneder siden vite at hun hadde jobb som kursveileder en stund fremover. Men like før kurset var slutt fikk hun vite at hun måtte ta noen ukers pause, uten lønn, fordi det ikke var nok avrop fra Nav. Dette er en svært vanlig praksis, og veilederne må stå både uker og måneder uten jobb fordi Nav kanskje har bestemt seg for en annen leverandør akkurat da.

– Det er veldig frustrerende. Plutselig er det flere uker uten kurs, og dermed er du uten jobb, fordi Nav styrer hele bransjen. De er enerådende og kan presse prisene akkurat som de vil.

Hun forteller at bedriften hun jobber i unnskyldte seg da hun var på intervju, fordi de ikke har mulighet til å gi bedre betingelser.

– Vi som jobber her er folk med høy kompetanse. Mange har lange utdannelser innenfor både pedagogikk, coaching, terapi og karriereveiledning. Det som er mest utfordrende for meg som har små barn, er at jeg ikke har muligheten til å være hjemme hvis barna er syke, eller om jeg selv er syk. Det betyr at svært mye faller på samboeren min, forteller hun.

Meningsfullt likevel

I tillegg opplever mange at det er vanskelig å planlegge fremtiden, fordi bedriften sjeldent vet når neste kurs starter. Nav ber om kurs på to ukers varsel, og da må veilederne være parate til å ta det som kommer. De fleste driver nå som selvstendig næringsdrivende, men ønsker seg mer stabilitet.

– Vi er flere som tar videreutdanning for å øke sjansene for fast jobb. Men når du da søker dagpenger de gangene du er uten jobb får du avslag på grunn av utdanningen, ironisk nok. Det er frustrerende.

Samtidig sier hun at mange fortsetter fordi jobben oppleves svært meningsfull, fordi arbeidet de gjør betyr så mye for kursdeltakerne de hjelper. Flere av deltakerne som kommer på kurs har store utfordringer. Mange har et omfattende diagnosebilde med ulike fysiske og psykiske lidelser.

– Bransjen gjør en veldig viktig jobb for veldig mange mennesker. Det kreves mye kompetanse, og Nav sender dem til oss fordi de ikke har kapasitet til å håndtere dem selv. Jeg synes det er paradoksalt at de jobber for å få sine brukere over i en tryggere arbeidshverdag, mens de ikke gir oss som hjelper dem de samme rettighetene.

Kjenner oss ikke igjen

Seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i tiltakseksjonen i Nav sier at han ikke kjenner seg helt igjen i beskrivelsen i Eilertsens masteroppgave, og påpeker at man må skille mellom hvem som har ansvar for hva.

Jan Erik Grundtjernlien, seksjonssjef i tiltaksseksjonen i Nav. 
Jan Erik Grundtjernlien, seksjonssjef i tiltaksseksjonen i Nav. 

– Jeg har forståelse for at kursveiledere kan oppleve situasjonen som lite tilfredsstillende, og det tenker vi på. Samtidig må vi skille mellom hva som er Navs ansvar, hva som er regelverket og hva som er bedriftenes eget ansvar, sier han til TV 2.

Han mener systemet fremstår som mer uforutsigbart enn det er.

– Nav følger regelverket for offentlige anskaffelser. Samtidig er det bedriftenes eget ansvar å drive en profesjonell arbeidsplass for de ansatte, både faste og de som er innleid på oppdrag.

Han sier at fokuset for Nav er å gi et best mulig tilbud til brukerne, og avviser at de presser priser.

– Det er konkurranse mellom tilbyderne og det er de som bestemmer hvilken pris de vil tilby. For oss teller kvalitet normalt minst 60 prosent og pris 40 prosent ved vurdering av tilbud, sier han til TV 2.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook