Barnelege om behandling av barnekreft:

– Noen senskader dukker ikke opp før etter ti til 30 år

Over 80 prosent av alle som overlever kreft som barn, får store plager senere i livet på grunn av de store påkjenneingene fra behandlingen i barndommen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Senskader kan være alt fra slapphet, til nedsatt hørsel, smerter og nedsatt befruktningsevne. Dette rammer de aller fleste som ble behandlet for kreft som barn.

– Mellom 80 og 90 prosent av overlevende har svart på forskjellige studier at de har symptomer som kan være senskader fra kreftbehandling i barndommen, forklarer Inga Maria Johannsdottir, overlege og barneonkolog ved Rikshospitalet, OUS.

Etter fylte 18 år blir barnekreftpasientene overlatt til seg selv. Nå ønsker barnekreftlegene i Norge en egen klinikk for denne gruppen, slik som i våre naboland.

– Det ideelle hadde vært at det fantes seneffektklinikker hvor pasientene kan henvende seg når det oppstår plager. Jeg skulle ønske myndighetene tok tak i dette, anmoder Johannsdottir på vegne av et samle barnekreftlegekorps.

– Blir sliten av å gå tur

For seks år siden fikk Eirik Woldsheim Hansen diagnosen lymfekreft. Han fikk både cellegift og 14 strålebehandlinger for å bli kvitt kreften. Det har satt sine spor.

I dag er den livsglade 12-åringens liv fylt med både smerter og store fysiske begrensninger.

– Jeg blir veldig fort sliten med alle ting, som løping og gå meg en tur, eller bare en tur i skolegården, sier Eirik.

Derimot er han utrettelig på å spille FIFA-spill på Play Station hjemme sammen med lillebroren Andreas.

Mamma Anette forteller at hun ofte må begrense Eiriks aktivitetsnivå slik at han ikke sliter seg ut.

– Han har vondt i beina, snubler lett, tidligere klarte han å sykle, det klarer han ikke lenger. Han klarte også hele skoledager. Nå klarer han et par timer om dagen, forteller moren.

– Å være kreftfri betyr ikke at man blir frisk

Eirik har typiske symptomer på senskader etter kreftbehandling. Når små, ikke ferdig utviklede barnekropper utsettes for de samme påkjenningene som voksne med kreft, får det store konsekvenser.

– Det å være kreftfri betyr ikke å bli frisk, sier Anne Høydal, leder av seneffektgruppa i Barnekreftforeningen.

Hun mener barnekreftpasienter og deres pårørende ikke får nok informasjon om skadene som kommer etter at kreftbehandlingen er vellykket.

– Noe dukker ikke opp før etter 10, 20, 30 år. Veldig mange oppdager ikke at de har senskader før de for eksempel skal prøve å få barn selv, sier Høydal.