– Norge er versting-landet på Jodel

Jodel har millioner av brukere over hele Europa. Men det er bare i Norge at bombetrussel-meldinger er blitt et utbredt problem.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Senest torsdag denne uken ble Vennesla videregående skole stengt deler av dagen, på grunn av en anonym bombetrussel fremsatt via appen Jodel. En 23 år gammel mann har tilstått å stå bak meldingen.

Hendelsen føyer seg inn i en stadig lengre rekke av trusler. I løpet av de siste seks månedene har 16 trusler om alt fra bombeangrep til skyting, blitt rettet mot norske skoler.

De fleste av dem har blitt fremsatt ved bruk av appen Jodel.

Jodel ble etablert i Tyskland i 2014, og ble for alvor en populær tjeneste i Norge i fjor høst. Tidspunktet samsvarer relativt godt med når antallet bombetrusler gikk i taket.

Etter TV 2s kjennskap har det vært 16 slike trusler rettet mot norske skoler de siste seks månedene. Til sammenligning er det registrert seks slike tilfeller i tidsrommet fra våren 2015 til januar 2012.

Versting-landet Norge

TV 2 har møtt appens skaper i Berlin. I et næringsbygg i sentrale deler av den tyske millionbyen, blir vi geleidet inn i Jodels lokaler.

APP-GRÜNDER: På litt over et år har Alessio Borgmeyer skapt en arbeidsplass for seg og sine rundt 20 ansatte. (FOTO: Eivind Ilebekk Johansen)
APP-GRÜNDER: På litt over et år har Alessio Borgmeyer skapt en arbeidsplass for seg og sine rundt 20 ansatte. (FOTO: Eivind Ilebekk Johansen)

I et ekslusivt intervju med TV 2 forteller grunnleggeren og direktør i Jodel, Alessio Avellan Borgmeyer, at Norge skiller seg negativt ut i denne utviklingen. Jodel har millioner av brukere over hele Europa. Så langt har trusler kun blitt et stort problem i Norge, selv om det finnes noen få eksempler også i andre land.

– Vi har ikke hatt én eneste sak i Tyskland hvor brukere har fremsatt trusler i appen. Og Tyskland er et land med veldig, veldig mange flere brukere enn vi har i Norge. Vi jobber hver eneste dag med å prøve å finne ut hvorfor dette har blitt et stort problem i Norge, og hva vi kan gjøre med det, forteller Borgmeyer.

Noen grep er allerede tatt. Kripos og Jodel har innledet et samarbeid, som gjør at Kripos kan få hjelp til å identifisere avsenderen av trusselen i løpet av kort tid. Kripos har kontaktpersoner i Jodel, som de kan ringe eller sende e-post til hvis en trussel blir kjent.

– Fra vi får vite om det går det kjapt, Jodel svarer på en time eller to, alt ettersom situasjonen, forteller etterforsker i Nettpatruljen, Rolf B. Wegner.

Foreldre kan måtte betale

Han er med i Nettpatruljen, den nye satsingen til Kripos som arbeider med all nettrelatert kriminalitet.

– Trusler over nett er ikke nytt, det som er spesielt er at det er enklere å gjøre det. Brukerne føler de ikke blir sporet og at de kan ytre seg anonymt, sier Yngvar Joensen i Nettpatruljen til Kripos.

Likevel medgir politiet at omfanget av disse truslene har nådd problematiske høyder. Og det kan få alvorlige konsekvenser.

– Strafferammen for en trussel er på ett år. Men i tillegg kan det få andre konsekvenser. Inndraging av dataustyr som har blitt brukt og erstatningsansvar, er noen eksempler. Det kan gjøres gjeldende overfor foreldre, opplyser politioverbetjeten.

– Slike trusler er ment som en spøk, det er en dårlig vurdering og umodenhet. I hovedsak folk som ikke forstår konsekvensene eller ikke ønsker konsekvensene av det, legger Joensen til.