Anzal (2) og moren bor på et lite rom på asylmottaket på Dikemark i Akershus. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen 
Anzal (2) og moren bor på et lite rom på asylmottaket på Dikemark i Akershus. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen  Foto: Karoline Ravndal Lorentzen

Asylbarn uten barnehagetilbud:

På dette lille rommet i Asker tilbringer norskfødte Anzal (2) nesten hele døgnet

Dobbelt så mange asylbarn i år som i fjor står uten lovfestet rett til barnehage.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Anzal er snart to år gammel. Moren hennes, Saado, kom til Norge alene fra Somalia for to og et halvt år siden. Hun flyktet som attenåring fra terrorisme, uroligheter og sult. Anzal er født i Norge, men i likhet med rundt 1600 andre asylbarn, oppholder hun seg store deler av dagen inne på asylmottaket.

– Jeg bekymrer meg for henne hver dag. Det er det eneste jeg tenker på. De barna som er her tilbringer store deler av dagen på et lite rom sammen med foreldrene sine, de har ikke godt av det, forteller Saado.

Den unge moren og den lille datteren deler et lite rom på Dikemark asylmottak i Asker. Rommet de bor på består av en seng, en vask, en barneseng, et stellebord, et klesskap, en tv og et kjøleskap. Dette er deres hjem på ubestemt tid.

– Jeg vil ikke at barnet mitt skal vokse opp her på mottaket. Rommet vårt er så lite, vi føler oss ikke frie her, sier hun. Datteren er urolig og moren setter på en norsk barnesang på TVen for å roe henne ned. Det funker, og den lille jenta synger med.

Saado er på skolen hver dag, og i tillegg kommer andre ting som legetimer og dagligdagse ærend. Når hun er borte på norskkurs, må hun overlate datteren til andre beboere på mottaket.

Asylmottakets vegger er det Anzal kjenner til. – En type sosialisering jeg ikke ville ha latt mine egne barn gjennomgå, sier mottaksleder, Arne Adolfsen. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen           
Asylmottakets vegger er det Anzal kjenner til. – En type sosialisering jeg ikke ville ha latt mine egne barn gjennomgå, sier mottaksleder, Arne Adolfsen. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen            Foto: Karoline Ravndal Lorentzen

– De på mottaket hjelper meg så godt de kan, men jeg kan ikke ta for gitt at de alltid kan stille opp. De har jo også ting de må gjøre.

Et ignorert forslag

Forslaget om rett til barnehage for asylbarn, har flere ganger blitt vurdert, men aldri blitt prioritert eller fulgt opp på Stortinget. I dag står rundt 2400 asylbarn uten rett til barnehage. UDI dekker barnehageplass for fire- og femåringer, mens de under fire år havner helt utenfor.

Mottaksleder på Dikemark, Arne Adolfsen, forteller til TV 2 at han finner hjemmelen om at man må være bosatt i en kommune for å få barnehageplass svært merkelig.

– Når man vet det man vet om barns behov i dag, og har så enormt mye kunnskap om det, er det betenkelig at det likevel blir ignorert. Jeg ville aldri latt mine egne barn gjennomgå denne typen sosialisering, forteller Adolfsen og viser til at asylbarna tilbringer for mye tid inne på mottaket.

Ingen god erstatning

For å gi et tilbud til barn som ikke får gå i barnehage, stilles det krav til asylmottakene om å drive en såkalt barnebase. Dette er er et oppholdssted hvor barna kan være tre timer om dagen. Her stilles det ingen krav til politiattest eller pedagoisk utdannelse hos de som skal ha ansvaret for barna. Mange barnebaser blir drevet av beboere og foreldre på asylmottakene.

Mottaksleder ved Dikemark asylmottak, er ikke fornøyd med det tilbudet asylbarn får. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen
Mottaksleder ved Dikemark asylmottak, er ikke fornøyd med det tilbudet asylbarn får. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen Foto: Karoline Ravndal Lorentzen

– Det kreves at foreldrene på mottakene må være med på organisering av barnebasene. Det er det ikke alle foreldre som skal eller bør på grunn av det mange av de har vært gjennom, sier Adolfsen.

Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue, mener på sin side at tilbudet om barnebase er tilstrekkelig.

– Vi mener dette er et tilfredsstillende tilbud og har ikke foreslått å endre disse reglene, sier Thue, og påpeker at en del kommuner har ledige barnehageplasser som de tilbyr barn av asylsøkere.

Kun Trondheim kommune har gått inn for å behandle asylbarn på lik linje med andre barn når det kommer til opptak til barnehageplass.

– Vi behandler barn som barn. Asylstatusen kan de ha lenge, derfor skal de få muligheten til å være med andre barn og slippe å sitte inne på mottaket i mange år, sier spesialkonsulent ved Oppvekstkontoret i Trondheim, Helle Pedersen.

– Ikke samfunnet vårt verdig

Krisepsykolog, Atle Dyregrov, legger vekt på at flere foreldre i tillegg til å være i en usikker situasjon på asylmottaket, også har flyktet fra krig hvor etterreaksjoner kan påvirke omsorgskapasiteten. Derfor mener han at barnehage er spesielt viktig for akkurat disse barna.

– Det er ikke et samfunn som vårt verdig å gi barna et redusert tilbud. Hjernens utvikling er avhengig av stimulering og det som utvikles i denne fasen av livet, er bærebjelkene i deres senere liv. Det er betenkelig at det er slik at vi kniper inn på barnehagetilbudet til disse barna. Viktigheten av stabile og trygge omgivelser er helt sentral, sier Dyregrov.