PST: Frykter Putins spioner mer enn IS

Vladimir Putin iført marineuniform under en test av en atomrakett i Barentshavet. FOTO: ITAR-TASS / NTB SCANPIX
Vladimir Putin iført marineuniform under en test av en atomrakett i Barentshavet. FOTO: ITAR-TASS / NTB SCANPIX Foto: ITAR-TASS
Russisk spionasje kan i ytterste konsekvens true Norges territorielle kontroll, advarer Politiets sikkerhetstjeneste.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier i årets trusselvurdering at den russiske spionasjen mot Norge har størst skadepotensial for Norge.

«Vi vurderer det slik at formålet med virksomheten er å legge til rette for russiske militære disposisjoner i en eventuell endret fremtidig sikkerhetspolitisk situasjon. Resultatet av slik etterretningsvirksomhet vil derfor, i ytterste konsekvens, kunne true Norges territorielle kontroll og sentrale samfunnsinteresser.»

– Må være forberedt på propagandaoperasjoner

Denne advarselen kommer to år etter at PST-sjef Benedicte Bjørnland i et TV 2-intervju for første gang gikk offentlig ut og advarte mot russisk spionasje på norsk jord. Da så sikkerhetstjenesten en dreining i etterretningsvirksomheten i Norge som følge av konflikten i Ukraina. I arbeidet med trusselvurderingen har PST samarbeidet med blant annet Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

– Russland er en stor og mektig nabo som har vist vilje til å utøve makt, for eksempel i Ukraina, og som definerer også nordområdene som et bastionforsvar, sier Bjørnland til TV 2.

Den russiske bastionen og bastionforsvarets utstrekning forklares i rapporten fra «Ekspertgruppen for forsvaret av Norge».
Den russiske bastionen og bastionforsvarets utstrekning forklares i rapporten fra «Ekspertgruppen for forsvaret av Norge». Foto: Faksimile Rapporten «et felles løft».

PST sier også at Norge må være forberedt på psykologisk krigføring i perioder med sikkerhetspolitiske spenninger:

«Enkelte etterretningstjenester arbeider svært offensivt og bruker de virkemidler som gir resultater. Dette vil kunne omfatte bruk av informasjons-, påvirknings- og propagandaoperasjoner i andre land. Hensikten kan være å svekke tilliten til myndighetene i det aktuelle landet eller skape motsetninger mellom folkegrupper eller regioner. Særlig i perioder med sikkerhetspolitiske spenninger kan slike virkemidler bli tatt i bruk, noe også Norge må være forberedt på.»

Se pressekonferansen her:

– Kartlegger enkeltpersoner

I 2015 ble Russland og Kina for første gang navngitt som en etterretningstrussel mot Norge. I trusselvurderingen for 2016 skriver PST at den sikkerhetspolitiske utviklingen de siste årene gir grunn til bekymring, og spionasjen fra flere land kan undergrave eller svekke norske interesser:

«Etterretningsvirksomheten i og mot Norge er høy, og statlig etterretningsvirksomhet utføres ikke kun av land som Kina og Russland. Imidlertid vurderes fortsatt Russlands intensjon om og kapasitet til å utøve spionasje mot Norge, å ha størst skadepotensial for Norge og norske interesser. Russiske etterretningstjenesters oppdrag er blant annet styrt av langsiktige russiske sikkerhetsinteresser.

Forsvars-, sikkerhets- og beredskapsmessige forhold i Norge er etterretningsmål for disse tjenestene, og det foregår en kontinuerlig kartlegging av norske forsvars-, beredskaps- og sikkerhetskapasiteter (...) Tradisjonell etterretning i form av av kartlegging av sivil og militær infrastruktur vurderes å vedvare. Også kartleggingen av enkeltpersoner ansatt innen særlig forsvars- og beredskapssektorene vurderes å fortsette i 2016.»

TV 2 har tidligere fortalt hvordan russisk etterretning jakter på norske opplysninger som i verste fall kan brukes til sabotasjeformål. Et bilde som PST i juni 2015 offentliggjorde på TV 2s forespørsel, viser hvordan kontraspionasje foregår i praksis: En russisk agent avsløres på åpen gate av PST. Fremmede staters etterretningsoffiserer har ifølge trusselvurderingen fått et «noe begrenset» handlingsrom:

«Dette skyldes blant annet et endret sikkerhetspolitisk bilde i Europa og en større bevissthet hos de som er etterretningsmål.»

PST-sjefen sier imidlertid at nordmenn er forsøkt vervet av russisk etterretning:

– Vi har sett eksempler på at norske borgere er forsøkt rekruttert av russisk etterretning. Det har pågått over tid, og det pågår antakelig fortsatt, sier Bjørnland til TV 2.

– Fokus på petroleumsvirksomhet

I trusselvurderingen for 2016 beskrives spionasje i nordområdene og mot olje- og gass-sektoren også som en trussel mot norske interesser, uten at nasjoner navngis:

«Etterretningsvirksomheten i nord er en trussel mot norske interesser med dens forsøk på å svekke norske myndigheters politiske handlingsrom og våre interesser knyttet til naturressurser og næringsvirksomhet. Flere lands etterretningstjenester vil meget sannsynlig også i 2016 ha et fokus på norsk petroleumsvirksomhet. Teknologiutvikling og infrastruktur, strategier og satsingsområder, kunder og samarbeidspartnere samt tilbud, etterspørsel og prisutvikling vil erfaringsmessig være prioriterte etterretningsmål. I tillegg til private selskaper og bedrifter vil også offentlige institusjoner som har relevant informasjon og beslutningsmyndighet, være aktuelle mål.»

I januar sa Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu at militæret vil få flere nye enheter med atomvåpen og opprette tre nye divisjoner vest i landet. Han varslet også opprustning av basene hvor landets atomubåter og langtrekkende bombefly er stasjonert. I den nye sikkerhetsplanen som president Vladimir Putin undertegnet nyttårsaften, beskrives NATO som en av de største truslene mot Russlands sikkerhet.