DYR MORO: Obama brukte 6,2 milliarder på å bli president i 2008. Men med statlig partistøtte og annen sponsing er norsk valgkamp dyrere enn amerikansk, mener Jon Hustad. Foto: Scanpix / Ap Montasje: TV 2
DYR MORO: Obama brukte 6,2 milliarder på å bli president i 2008. Men med statlig partistøtte og annen sponsing er norsk valgkamp dyrere enn amerikansk, mener Jon Hustad. Foto: Scanpix / Ap Montasje: TV 2
USA-Valget

Jon Hustad:

– Norsk valgkamp er dyrere enn den amerikanske valgkampen

Barack Obama brukte 6,2 milliarder på å bli president i 2008. Det er 18 kroner per amerikaner. Til sammenligning brukte norske partier 90 kroner per nordmann ved forrige stortingsvalg.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nominasjonsvalget i verdens mektigste land er i gang. I ukens utgave av Underhuset diskuterer panelet hvorvidt det er folket som bestemmer i USA, eller om landet styres av en superrik elite.

– I USA sliter vi med et system som lett blir påvirket av penger og makt, mener leder i Democrats Abroad Norway og norsk-amerikaner, Lisa Cooper.

– Norsk valgkamp er hemningsløs dyr

Jon Hustad er ikke enig. Norsk valgkamp er nemlig ikke noe billig affære dèt heller.

– Vi kan ikke sammenligne èn sum i USA og èn sum i Norge. Når det er sagt, brukte Obama 18 kroner per amerikaner første gang han ble valgt til president. Stortinget bevilger norske partier 90 kroner per nordmann i partistøtte, basert på hvor mange stemmer partiet fikk ved foregående valg. Hvis du legger til støtten som Arbeiderpartiet får fra LO, så bruker dette partiet 600 kroner per nordmann ved et stortingsvalg, sier Jon Hustad.

– Så sosialdemokratiske Norge brukte mer penger på valgkamp enn kapitalistiske USA?, spør programleder Yama Wolasmal.

– Hvis du sammenligner det føderale nivået i USA med det nasjonale nivået i Norge, så bruker vi langt mer penger her ja, hevder Hustad.

– Slike summer påvirker resultatet

– Man kan ikke si at penger ikke betyr noe i USA, mener Thor Steinhovden i tankesmien Agenda.

Han forklarer at pengebruken i amerikansk valgkamp har løpt løpsk etter inntoget av såkalte 'Super PACs' i 2010.

En Political Action Commitee (PAC) er en organisasjon som gjennomfører en kampanje enten for eller mot en politisk kandidat, politisk sak eller politisk lovgivning. Disse kan samle inn penger fra hvem de vil, og de trenger heller ikke opplyse om hvem som har donert penger. Slik kan noen med mye penger, få stor påvirkningsmakt.

– Man estimerer at det kommer til å bli samlet inn 85 milliarder til det forestående valget i USA. Å påstå at slike summer ikke påvirker kandidater og resultater, det tror jeg ikke på, slår Steinhovden fast.

Kan ikke bare se på pengene

– Vi har mange eksempler på at fattige mennesker har blitt president i USA, mener USA-kjenner Lene Johansen.

Hun viser til Bill Clinton som vokste opp under fattige kår, men som likevel ble president.

– Klarer du å få nok mennesker til å engasjere seg i ditt politiske prosjekt, så kan du få det til, mener hun.