Da vi kom frem spurte taxisjåføren om vi ikke kunne kline litt

Mari Jokerud vil ha slutt på seksuell trakassering av kvinner. Her forteller hun om sine opplevelser av både hverdagslig og alvorlig seksuell trakassering.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette innlegget ble først publisert på bt.no.

Jeg ble glad da jeg mandag morgen leste Bergen Tidenes lederartikkel og artikkelen om seksuell trakassering av kvinner. Kanskje rart å bli glad, men det er fordi jeg også har opplevd seksuell trakassering og syns det viktig at det tas opp i media.

Jeg vet at jeg ikke er alene, flere venninner og bekjente har opplevd lignende, og mer alvorlige hendelser, samt at vi fikk mange historier etter #jegharopplevd. Mitt siste møte med seksuell trakassering skjedde tidlig en søndag morgen rett før jul.

Jeg hadde vært i 30-årslag til en venninne i byen og ble kjørt hjem av en mannlig drosjesjåfør. Da vi kom frem spurte han om vi ikke kunne kline litt før jeg gikk, jeg svarte kontant nei. Men han gav seg ikke og fortalte meg at det ble slutt med dama for 2 måneder siden og at det hadde vært kjekt med litt kos, jeg svarte fortsatt kontant nei.

Så kjørte han fra adressen min med meg i baksete, svingte inn en sidevei rundt 200 meter lengre fremme og stoppet. Nå begynte jeg å bli redd. Han gikk ut av bilen og i det han satte seg inn i baksetet, hoppet jeg ut av bilen og la på sprang, fra mannen og taxiregninga.

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv.

Jeg politianmeldte hendelsen fordi jeg kunne oppgi taxinummer, sted og tidspunkt, samt at jeg syns det er viktig at hendelsen blir registret i tilfelle han gjentar bedriften. Saken ble for øvrig henlagt grunnet bevisets stilling. Taxisjåføren var etnisk norsk i 30-årene.

Jeg mener taxinæringen må selv ta tak i problemet, dette er alvorlig! Du kjøper en tjeneste og har krav på at den skal levere deg trygt hjem, når dette ikke skjer må det få konsekvenser for sjåføren. En sjåfør som har fått en slik alvorlig klage bør i mine øyne sparkes, eller settes i karantene, for eksempel at han kun kan kjøre på dagtid. Det bør være et register slik at når man ansetter kan man sjekke om vedkommende har blitt politianmeldt eller fått alvorlig klager. På lik linje med at barnehageansatte må ha rent rulleblad. I mellomtiden, fortsett å ta taxi hjem, men sett deg i baksetet!

På en sommerskole i regi av Universitet i Bergen kom en kjent forsker med seksuelle tilnærmelser under en lunsj, og spurte om jeg ville følge ham tilbake til hotellet. Forskeren kom fra Asia. Jeg har også opplevd at en norsk foreleser trodde at det var puppene mine som spurte et spørsmål og henvendte seg til de da han svarte i stedet for til meg.

En mindre alvorlig hendelse som skjer altfor ofte, og som oppleves svært ubehagelig, er menn som tror alt er lov på dansegulvet. En mann klapset og kløp meg i rumpa, jeg bråsnudde meg og fortalte han det ikke var greit og flyttet meg. Det gikk mindre enn ett minutt før han gjorde det igjen, og jeg fiket til han på kinnet, jeg gav ham tross alt klar beskjed om at jeg ikke satte pris på oppmerksomheten. En vekter kom bort og kastet han ut. Mannen var etnisk norsk i begynnelsen av 50-årene.

En gang jeg tok nattbussen hjem fra byen, fulgte en mann etter meg, tok meg igjen og begynte å spørre om jeg ville bli med på nachspiel. Jeg takket pent nei og han spurte om han kunne være med meg hjem på nachspiel, jeg svarte at jeg skal hjem og sove. Plutselig holdt han meg fast og begynte å kysse meg. Jeg fikk slått meg løs, løp til døren og låste meg inn. Mannen var i 40-årene fra Cuba.

Hvorfor skriver jeg om disse hendelsene? Jo, fordi mine opplevelser er alt fra hverdagslig til alvorlig seksuell trakassering. Det er forbausende lett å ikke ta hverdagstrakasseringen på alvor, slik som mannen som ikke skjønte/ignorerte at jeg ikke liker å bli tafset på. Jeg antar forståelsen er lavere hos menn fordi de er mindre utsatt for slike hendelser. Den seksuelle trakassering jeg har følt på kroppen har vært fra menn over 30 år, og etnisk norske menn utgjør over 60 %. Mange er i dag bekymret for at strømmen av innvandrere vil resultere i flere slike hendelser, av personlig erfaring er det norske menn jeg er redd for.

Harald Eia påstår at menn trakasserer kvinner seksuelt fordi de har lyst, det tror jeg han har delvis rett i, men jeg vil påstå at menn gjør det også fordi de kan. Man kommer ikke unna det faktum at menn er fysisk sterkere enn kvinner. Gevinsten er større enn både den kortsiktige straffen, i de færreste tilfeller vil en kvinne være en reell trussel, og den langsiktige straffen, som en juridisk dom der de fleste anmeldelser ender i henleggelse.

Risikoen for gjerningsmannen er rett og slett altfor lav. Som en kuriositet hadde det vært interessant å se på forholdet mellom antall henlagte anmeldelser og antall uskyldig dømte.

Seksuell trakassering av kvinner er et symptom på at befolkningen i Norge har et kvinnesyn som kan forbedres fordi kvinner blir sett ned på, for å sette det på spissen.

Bjørnar Moxnes twittret: #jegharopplevd at gutter først skjønte hva seksuell trakassering var, da vi holdt Sett Grenser-kurs for dem. Kjønn må inn som fag i skolen! Absolutt ingen dum ide.

Vi kan skylde på undertrykkende objektivisering fra massemedier, internett, pornoindustrien, sosiale medier, og at dette må kontrolleres. Jeg vil begynne i andre enden, med meg selv. Si i fra til vedkommende at du ikke liker oppførselen eller måten vedkommende ordlegger seg. Si i fra når du ser andre som oppfører seg uakseptabelt.

Kanskje vi kan skape en grasrotholdningsendring på lik linje som at palmeolje er på vei ut av det norske markedet fordi ingen vil ha det.

Ingen vil ha seksuell trakassering av kvinner.