Mobbing i barndommen gjorde at Eva Weel Skram satset på musikken
– Følelsen av å stå utenfor, skapte et behov for å uttrykke noe, sier «Hver gang vi møtes»-artisten.
Popartisten Eva Weel Skram (30) forteller i lørdagens «Hver gang vi møtes» om en vanskelig periode i oppveksten.
Skram vokste opp i Sogndal, og sleit med å passe inn blant jevngamle skolekamerater. Hun var frittalende og klesstilen var inspirert av hippieikonet Janis Joplin, som gikk stikk i strid med hva som var «normen».
– Jeg har alltid vært litt sta. Det å skulle passe inn med en gjeng andre jenter på skolen, gikk ikke like bra. Da jeg begynte på skolen ble jeg litt sånn einstøing. Jeg skilte meg ut fordi jeg ville det, men samtidig var det litt sårt ikke å passe inn, forteller hun i programmet.
Til sin egen bursdagsfeiring inviterte hun 15 gjester, men bare tre kom. Da Skram var gjest i en annen bursdag, ble alle delt inn i to lag i forbindelse med en selskapslek, og Eva ble valgt aller sist.
– Til slutt sto jeg igjen i bursdagsselskapet, og «sjefen» sa «jeg kan jo ta hun feite dritten der». Hun sa det høyt foran alle. De var kjipe. Men jeg var også sta og kunne være dust tilbake. Men jeg var alene om det og det er litt tøffere.
Ble mer musikkfokusert
Skram vokste opp med musikkglade foreldre. Faren Dag spilte i en duo med Olav Stedje på 70-tallet, mens moren Birgit sang i Fredrikstad-baserte Hartvig Visegruppe.
Eva om oppveksten:
– Jeg var mye alene
Å stå sosialt på utsiden gjorde at Skram vendte seg mer og mer mot musikken. Hun begynte i bandet Urgent som 13-åring, og var senere med i Systole Beats. Hun begynte å skrive egne låter, inspirert av blant andre Unni Wilhelmsen, og ble en enda bedre musiker.
– I oppveksten følte jeg at jeg ikke passet helt inn i Sogndal, og det gjorde at jeg havnet utenfor på en del ting. I den perioden var jeg veldig mye alene, og da spilte jeg og skrev. Det kan være at følelsen av å stå utenfor, skapte et behov for å uttrykke noe.
Hun flyttet hjemmefra som 15-åring for å gå på musikklinjen på Firda videregående skole. Hun bodde på en hybel i Sandane og var flink på skolen.
Men det beste for henne var å møte mennesker som også likte å skille seg ut og som ikke nødvendigvis svømte med strømmen.
– Det var en helt ny verden for meg. Jeg fikk flere venner den første skoledagen enn jeg hadde hatt hele livet mitt, så det var en ganske fin opplevelse. Jeg hadde tre helt fantastiske år på Sandane.
- «Hver gang vi møtes» sendes lørdag klokken 20.00.