Dropper terrorøvelse med elevene:

Kun én av fem norske skoler har øvd på skoleskyting

På denne videregående skolen mener de mer fokus på å integrere alle elevene er viktigere enn å øve på det verst tenkelige.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne uken kom den klare beskjeden fra myndighetene; alle skoler og alle elever skal ha øvelser for å vite hva de skal gjøre dersom en person med våpen angriper.

Skoleskytinger har ikke skjedd i Norge, men direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i en ny rapport vurdert risikoen, og mener alle skoler må forberede seg på at det kan skje.

– Dersom det kommer føringer om at vi må inkludere elevene i øvinger skal vi selvsagt gjøre det, sier rektor ved Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik, Robert Rognli.

I samarbeid med lokalt politi har skolen laget en egen beredskapsplan, men så langt er det skolens administrasjon og lærere som har hatt kjennskap til hva planen innebærer. Og det har elevrådslederen vært tilfreds med.

– Når det gjelder skoleskytinger, så har de fleste blitt utført av elever som har gått på skolen. Og hvis alle da kjenner hva som er planen ved en skoleskyting, så er jo det en strategisk fordel å ha, sier Herman Sannerholt.

Kun én av fem øver

I en ny undersøkelse gjennomført av Utdanningsdirektoratet svarer 85 prosent av skolelederne i grunnskolen og i videregående opplæring at de har beredskapsplaner som dekker alvorlige skolehendelser.

73 prosent svarer at de har hatt beredskapsøvelse i løpet av de siste tre årene, men bare 20 prosent svarer at elevene har deltatt i øvelsen.

Nå må skolene tenke nytt, for DSB er klare i sin anbefaling etter den nye rapporten. Elevene må være med i øvelsene, sier direktøren.

– Basert på analysen vår, ser jeg for meg flere tiltak for å redusere risikoen for skoleskyting. Eksempelvis er det viktig at instansene som følger opp den enkelte elev, er koordinert. Skolene må ha en beredskapsplan for skoleskyting, og den må øves på, sier Cecilie Daae.

Hun trekker også fram viktigheten av at lærere, skolehelsetjenesten og andre relevante aktører gis nødvendig kunnskap om skoleskyting og den typiske gjerningsmannen.

Unngå at det skjer

For rapporten fra DSB viser at skoleskyting kan forhindres ved å ha fokus på integrering av alle elever. Det har skolen i Larvik tatt på største alvor.

– Det viktigste i min jobb er at vi har en skole med godt læringsmiljø og hvor alle trives og har det bra, for da vet vi at vi med stor sannsynlighet unngår å havne i en sånn situasjon, sier rektor.

Thor Heyerdahl videregående skole stod ferdig i 2009, da flere videregående skoler i distriktet ble slått sammen. Mer enn tusen elever i ett bygg har sine utfordringer, men de har laget en egen avdeling, som elevrådet gjerne vil vise oss. Rundt et fellesområde er det dører inn til flere kontorer.

– Her sitter to helsesøstre, ppt-tjenesten, og her er rådgiverne, sier Aurora Seierstad som er nestleder i elevrådet. Hun hilser inn til de som sitter i et rom som alltid har åpen dør.

– Hit kan man komme hvis man har har faglige problemer, eller om det er noe personlig, sier hun.

Åpne dører

Innenfor døra sitter det seks rådgivere, blant dem en dedikert miljøarbeider som følger opp elever som skulker eller faller utenfor på andre måter.

– Jeg har hørt fra flere elver på skolen at de virkelig har hatt nytte av den open door policyen som er på det kontoret, sier Aurora.

Herman trekker fram at skolen ligger langt foran i arbeidet med integrering, men presiserer at øvelser også er viktig.S

– Jeg mener ikke å snakke ned en øvelse, men det er jo bedre å forhindre at det skjer, sier han.