Monica (44) reddet av revolusjonerende slagbehandling:

– Det krafset bak øret her, da de var inne i hodet mitt

Monica Garthe var bare 43 år gammel da slaget rammet henne. Fordi hun kom tidsnok til sykehus og fikk en revolusjonerende behandling av spesialtrente radiologer, kan hun i dag leve nesten som før.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Monica Garthe har derfor vært heldig. Fem måneder etter slaget sliter hun fortsatt med konsentrasjonen, men har svært få fysiske men.

Våken under hjerneoperasjonen

– Jeg husker at det krafset bak øret her, da de var inne i hodet mitt.

Hun sitter på benken hos nevrolog Anne Hege Aamodt på Rikshospitalet, og forteller om junidagen for et halvt år siden. Hun ble behandlet med kateterbasert blodproppfisking, som betyr at man går inn via lysken og fisker ut proppen mekanisk. Monica var våken da operasjonsteamet var inne i hodet hennes og hentet ut blodproppen. Spesialtrente røntgenleger utførte behandlingen med stor presisjon.

Kom helt uten forvarsel

Slaget kom helt uventet, hun var akkurat kommet i land fra båten etter en tur til København sammen med familien. Klokken var litt over ti på formiddagen, og det var en rolig søndag i sommerferien.

I bilen på vei hjem fikk hun et voldsomt hosteanfall, som viste seg å være noe langt mer alvorlig enn noen av dem trodde.

– Tiden derfra og hjem er borte for meg. Da vi kom frem husker jeg at noen kommenterte, skal du ikke gå ut av bilen? Da tenkte jeg – jøss hvordan havna jeg her?

Hun gikk ut, men ramlet rett mot bilen til naboen, som sto og pakket bilen til ferie.

– Han tenkte sikkert sitt, jeg kom ramlende ut av bilen etter en danmarkstur, kunne ikke stå på beina, sier Monica med et ironisk smil.

Skjønte fort alvoret

Naboen skjønte veldig raskt at her var det noe som ikke stemte. Han så et drag over den venstre siden av ansiktet hennes. Ambulanse ble tilkalt, hun ble fraktet rett til akutten på Ahus. Der fant de et alvorlig hjerneslag. På grunn av en uoppdaget hjertefeil hadde en blodpropp i hjertet hennes løsnet. Via blodårene hadde denne gått til hjernen, og festet seg i pulsåren bak øret. Der var det blitt så tett at vanlig blodproppløsende medisin ikke virket.

I hui og hast ble hun sendt videre til ekspertisen på Rikshospitalet.

– Og da var det bare rett inn, sånn som jeg husker det, inn på operasjonsbordet, forteller Monica.

Klokken var da blitt kvart på to, under fire timer etter hosteanfallet i bilen.

Kateterbasert blodproppfisking

Monica var heldig, tross alt, og kom raskt til Rikshospitalet hvor legene satte i gang med den nye metoden for behandling av slike alvorlige hjerneslag. Hadde hun kommet noen timer senere er det ikke sikkert at denne behandlingen kunne vært gjennomført, og hun ville blitt skadet for alltid.

Denne dagen er hun tilbake på sykehuset for å se hvordan det går med hodet. Det er her hun treffer en av legene som har behandlet henne, overlege Anne Hege Aamodt.

– Det er veldig morsomt å se henne igjen! Det er jo kjempeartig når det går bra, at man klarer å hjelpe til, og får sluppet til de første, viktige timene, sier Aamodt.

– Hvordan kan du forklare denne behandlingen hun har fått?

– Det går ut på at spesialiserte radiologer går inn i lysken med røntgen, fører kateteret til pulsåren, og så bruker man et avansert «fiskeredskap» slik at blodet kommer til hjernen igjen.

Anne Hege Aamodt er leder av Norsk nevrologisk forening og er overlege i nevrologi ved Rikshospitalet. FOTO: ANJA LOHNE HOLM/TV 2
Anne Hege Aamodt er leder av Norsk nevrologisk forening og er overlege i nevrologi ved Rikshospitalet. FOTO: ANJA LOHNE HOLM/TV 2 Foto: Anja lohne Holm

Spesialistene finner frem til riktig sted blant annet ved bruk av kontrastvæske.

– Hvorfor er dette revolusjonerende?

– Dette er revolusjonerende fordi nå kan man ha en effektiv behandling også mot de alvorlige hjerneslagene. Før har det vært slik at blodproppen ikke har blitt løst opp med den blodproppløsende medisinen. Denne medisinen har virket i langt under halvparten av tilfellene på disse alvorlige hjerneslagene. Nå har vi noe som virker i de aller fleste tilfeller, under forutsetning av at man kommer raskt nok til sykehuset, sier Aamodt til TV 2.

Rask behandling livsviktig

Ved et hjerneslag begynner hjernecellene å dø etter kort tid. Fisking av blodpropp har bare effekt når den blir gitt tidlig, og legene åpner blodkarene raskt.

I Norge ble om lag 100 pasienter behandlet med utfisking i 2014, i følge Norsk hjerneslagregister. Fagtidsskriftet Dagens Medisin skriver at pasientantallet kan øke til så mange som 2000 i året.

– Hva kunne skjedd med Monica hvis ikke hun hadde fått denne behandlingen?

– Da hadde hun fått store skader og levd med betydelig men, og ville neppe ha kunnet komme tilbake i jobb og fungert som mamma sånn som hun gjør nå, sier overlegen.

Store forskjeller i behandlingen

Stadig flere slagrammede er unge, det vil si under 65 år. At så mange som halvparten kommer for sent til sykehus har flere årsaker, men mye skyldes mangel på kunnskap. For få vet hva som er symptomene på slag, og hva man skal gjøre. Dette er grunnen til at det ofte tar lang tid før behandling settes i gang, og hjernen har fått store skader før blodproppen blir løst opp.

I tillegg er behandlingen som Monica har fått så ny at ikke alle sykehus har rutine på det, og heller ikke sender videre pasienter som kanskje burde ha fått denne behandlingen.

– Hva synes du om at det er såpass mange som kommer for sent eller ikke får rett behandling?

– Det er ikke greit i det hele tatt. Hjerneslag er blant de sykdommene som gir mest invaliditet i den norske befolkning, og det er stor dødelighet. Akkurat hva som skjer disse første timene når slaget rammer – da avgjøres faktisk resten av livet. Det er da det avgjøres om man får reddet hjernevevet som er truet, eller om man ikke får gjort noe, sier Aamodt til TV 2.

Monica er takknemlig for behandlingen hun har fått.

– Jeg tenker at jeg har fått den behandlingen jeg skal ha, for den sykdommen jeg hadde. Jeg er glad og takknemlig for at jeg fortsatt får lov til å være Monica, til å være meg og fortsette å leve slik jeg gjorde før, sier Monica Garthe.

HJERNESLAG

  • Et hjerneslag skyldes i de fleste tilfeller en blodpropp i hjernen. Sjeldnere er årsaken hjerneblødning.
  • Tidlig behandling er helt avgjørende for prognosen.
  • Dersom det er mistanke om slag skal helsetjenesten kontaktes umiddelbart.
  • Ring 113.
  • Man bruker betegnelsen FAST-symtomer for å stille diagnosen
  • Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer meget raskt. 90% av alle slagpasienter har ett eller flere FAST-symptomer:
  • Facialis-parese (F) - ansiktslammelse
  • Armparese (A) - lammelse i en arm
  • Språkforstyrrelse (S) - for eksempel ordletingsproblemer
  • Taleforstyrrelse (T) - dysartri, utydelig tale