Slik lages en fantomtegning

Tidligere Kripos-etterforsker Asbjørn Hansen får se en ukjent mann i 30 sekunder. Deretter skal en fantomtegner tegne det han har sett.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Asbjørn Hansen har sett en tilfeldig mann som Åsted Norge har stilt opp foran ham i 30 sekunder. Rettstegner Esther Maria Bjørneboe begynner å tegne, mens den tidligere Kripos-etterforskeren forklarer.

Hansen har gjennom 18 år i Kripos jobbet med alle de store drapssakene mellom 1994 og 2012.

– Vanskelig

– Han hadde forholdsvis kraftig hode. Og en kraftig hals. Og så hadde han en helt tettsittende lue på hodet. Hvis han hadde hår så var det forholdsvis kort, for den lua lå helt tett inntil hodeskallen, forklarer Hansen. Å vitne, er en helt ny situasjon for ham.

– Jeg merker nå hvor vanskelig dette er, sier han.

Ved hjelp av vitnebeskrivelser har legenden innnenfor retts- og polititegninger, Harald Nygård, tegnet ukjente voldtekts- og drapsmenn i 36 år. Over 40 av dem har ført til oppklaring eller stor hjelp i etterforskningen.

Tegningen til Esther Maria Bjørneboe.
Tegningen til Esther Maria Bjørneboe.

Viktig å forstå vitnet

– Det viktig er at du lytter til vitnet som forklarer seg. Forstår vitnet. En tegner skaper bilde her inne. Hånden bare utfører arbeidet, forklarer Nygård.

Han blar i alle tegningene han har laget for VG og politiet. Én gang falt et voldtektsoffer sammen i gråt da han tegnet gjerningsmannen hun beskrev. Mannen lignet så mye. Tegningen kom på trykk i avisene og ble lagt inn i politiets patruljebiler.

– En kamerat fortalte meg at han tilfeldigvis så mannen på en restaurant. Tro kopi. Han ropte «Hei! Det er bilde av deg i VG i dag!». Mannen frøs til og gikk rett ut av restauranten. Han ble pågrepet av en patrulje på Karl Johan like etter, sier Nygård.

Her er mannen som Asbjørn fikk se i 30 sekunder. FOTO: ÅSTED NORGE
Her er mannen som Asbjørn fikk se i 30 sekunder. FOTO: ÅSTED NORGE

Nå har han gitt seg som polititegner og maler kunst. Perfeksjonisten mener at man bør gi seg når fargesynet blir svakere og sansene ikke er på topp.

– Jeg har alltid hevdet at når du har passert 70, bør du gi deg, sier han.