Emilie (19) gjorde alt for å hjelpe søsteren

TVILLINGSØSTRE: Ulrikke og Emilie (19) har stått sammen med familien gjennom Ulrikke sin anoreksi-lidelse. Foto: Privat
TVILLINGSØSTRE: Ulrikke og Emilie (19) har stått sammen med familien gjennom Ulrikke sin anoreksi-lidelse. Foto: Privat
– Anoreksi tar tid, men man kan bli frisk av det, sier Emilie (19).

Det var da Ulrikke var 13-14 år gammel at vi i familien forstod at hun ikke hadde det bra.

– Ulrikke fikk raskt diagnosen anoreksi, en spiseforstyrrelse som gjorde at hun endret seg veldig og ble veldig syk, forteller tvillingsøster Emilie Sogn Falch (19).

Ubeskrivelig vondt

FORSKJELLIGE: Emilie Sogn Falch (19) er glad for at tvillingsøster Ulrikke (19) fikk den hjelp hun behøvde. Foto: TV 2
FORSKJELLIGE: Emilie Sogn Falch (19) er glad for at tvillingsøster Ulrikke (19) fikk den hjelp hun behøvde. Foto: TV 2

Emilie forteller at hun og resten av storfamilien følte seg maktesløse, og at det var ubeskrivelig vondt å observere Ulrikke uten å kunne gjøre noe.

– Ingenting av det du sier eller gjør hjelper uansett som pårørende, og du prøver alt, gjør alt uten at det nytter, sier Emilie.

Foreldrene til Ulrikke og Emilie jobbet hardt for at Ulrikke skulle få behandling for sin lidelse.

– Vi var heldige som hadde mange gode ressurser rundt oss. Ulrikke fikk god behandling både hos fastlegen, BUF-etat, og til slutt fikk hele familien komme inn på familieprogrammet til Regional seksjon for spiseforstyrrelser, RASP, på Oslo universitetssykehus, OUS, forteller Emilie.

RASP

Forskningsleder og professor Øyvind Rø forklarer at RASP er på toppen av behandlingspyramiden.

– Vi tar i mot de som blir henvist fra andre spesialistinstitusjoner, så det er slik vi får se og behandle de alvorligste tilfellene.

Rø forklarer videre at anoreksi er en fæl lidelse som bryter ned flotte, unge mennesker.

– Det er et fåtall som dør av det, men lidelsen er meget alvorlig.

Familieterapi

Det var en god opplevelse for hele familien da de kom til RASP, forteller Emilie.

– Vi følte at vi ble sett, vi i familien og. Det viktigste var at Ulrikke fikk den optimale behandlingen, men det var godt å få snakke, dele og reflektere med andre i samme situasjon.

For et år siden kunne endelig familien se at det gikk bedre med Ulrikke og i dag tør de si at hun er helt frisk igjen.

– Dette må man gi god tid, for det går an å bli frisk av anoreksi, råder Emilie til andre pårørende.

I dag er søsteren Ulrikke aktuell med rolle i den populære dramaserien «Skam» på P3.no.

13-åringen fra Valdres

Den tragiske hendelsen på nyttårsaften, der den 13 år gamle jenta fra Valdres døde av avmagring, har ført til stor pågang ved behandlingsinstitusjoner for spiseforstyrrelser.

Dette bekrefter professor og forskningsleder ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser, OUS, Øyvind Rø til God morgen Norge.

ILLUSTRASJONSBILDE: Hvis noen nær deg begynner å endre matvaner og viser tristhet og depresjon, så må man søke hjelp. Foto: Colourbox
ILLUSTRASJONSBILDE: Hvis noen nær deg begynner å endre matvaner og viser tristhet og depresjon, så må man søke hjelp. Foto: Colourbox Foto: Evgeny Atamanenko

– Vi opplever at fastleger, pårørende og andre behandlere tar kontakt med oss fordi de er bekymret for den de behandler eller er pårørende for, sier Rø.

Emilie Sogn Falch (19) sier at det var en veldig vond opplevelse å høre om 13-åringen fra Valdres som døde nyttårsaften.

– Det kunne vært oss, og det å føle og på den der at du har gjort absolutt alt for å hjelpe, og så får du kanskje skylden.

– En veldig vond opplevelse å føle på den, sier Emilie.

Mistanke

Hvis man som nærmeste får mistanke om at noe er i ferd med å skje og du blir bekymret, så gir Øyvind Rø fra RASP dette rådet:

– Da er det viktig å ta kontakt med fastlegen, søk hjelp, og ikke minst ta det opp med den det gjelder.

Anoreksi:

Anoreksi er å begrense hva og hvor mye man spiser. De fleste som har anoreksi beholder maten, mens noen kaster opp dersom de synes de har spist for mye. Det hender også at man får overspisingskick og mister den strenge kontrollen på matinntaket. Mange overdriver løping eller andre treningsmåter for å forbrenne kalorier.

De fleste begynner å sulte for å gå ned i vekt, men mange opplever etterhvert at de ikke klarer å spise; fanget av selve situasjonen spiser man stadig mindre. Jo tynnere figuren blir, jo tykkere synes man at man er. Det skjer en forvrenging av kroppsbildet som gjør at virkeligheten misoppfattes på dette området.

En som har anoreksi tenker på mat og kalorier nesten hele tiden. Selv om man tilsynelatende ikke er sulten, er man ofte desperat etter mat. Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet, enten det gjelder mat eller andre menneskers omsorg. Mange opplever en følelse av å være sterkere enn andre, fordi man klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall). Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å «bli sett», som igjen symboliserer behov nettopp for den omsorgen man er så redd.

Etter hvert blir det vanskelig å opprettholde den strenge kontrollen over matinntaket, og vi antar at ca halvparten av de som har anoreksi går over i bulimi eller tvangsspising etterhvert. De fleste utvikler anoreksi i tenårene, men noen går inn i anoreksi i senere alder, gjerne i forbindelse med at det skjer dramatiske ting som det å få barn, skilles, oppleve dødsfall, bli mishandlet og lignende .

Kilde: iks.no