BLE IKKE GODT NOK FORVALTET: Tommy Ingebrigtsen slo gjennom med VM-gull i 1995, men slet i ettertid med å følge opp. Det hadde ikke skjedd nå, sier hoppsjefen. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
BLE IKKE GODT NOK FORVALTET: Tommy Ingebrigtsen slo gjennom med VM-gull i 1995, men slet i ettertid med å følge opp. Det hadde ikke skjedd nå, sier hoppsjefen. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX Foto: Poppe, Cornelius

– Nå ville Tommy Ingebrigtsen blitt en norsk Schlierenzauer

Og det er ikke akkurat rakettforskning å få det til. Eller, vent litt...

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Rakettforskning får de norske hopperne lengst ned i bakken.

– Det er slutt på synsing. Hoppsport er vitenskap, sier sportssjef Clas Brede Bråthen.

Norge tok et suverent laggull under VM i skiflying sist helg. Aldri har noen vunnet med så klar margin (110,4 poeng).

I 2010 innledet hopperne et samarbeid med Nammo, et selskap som produserer ammunisjon, rakettmotorer og romfartsutstyr.

– Det er brukt over 10 millioner kroner på vitenskapelig hoppforskning, bekrefter Bråthen.

Tommy Ingebrigtsen kom nærmest fra intet og ble verdensmester i Thunder Bay i 1995, men det enorme hopptalentet satte aldri samme avtrykk i hoppsporten som giganter som Gregor Schlierenzauer, Matti Nykänen eller Janne Ahonen.

– Dette er suksessfaktoren og vår mulighet til å gjøre fremtidens Tommy Ingebrigtsen til å bli en Gregor Schlierenzauer, ikke en Tommy Ingebrigtsen. Tommy hadde blitt vår egen Gregor om han vokste opp nå. Talentet ble ikke forvaltet godt nok den gangen på grunn av manglende kompetanse i norsk hoppsport, mener Bråthen. (©NTB)