Meteorologene bommer på temperaturen

De siste ukene har temperaturen passert både 20 og 30 minusgrader i Sør-Norge.

Vinterkulden skyldes store høytrykk, som har gitt oss klart og stille vær.

Akkurat hvor mange minusgrader vi har i vente sliter meteorologene med å finne ut, og mange har sendt oss frustrerte e-poster.

Bommet

– I de siste dagen har dere bommet ganske mye med temperaturene over Namdalen, skriver Trond Arve Andresen.

Han holder til i Klinga, noen kilometer sør for Namsos. Tirsdag morgen varslet Storm-meteorolog Lisbeth Håvik minus 12 grader.

– I virkelighet så er det nå minus 23 grader, forteller Andresen. Det virker som dere ikke klarer å bestemme temperaturen når det er klarvær. Er det ikke mulig å justere dette???

Vanskelig

– Nei, det er virkelig vrient akkurat nå, innrømmer Håvik.

Det er to grunner til at meteorologene sliter. Den ene er at kald luft er tyngre enn varm, den andre er at skyer styrer hvor mye varme som stråler ut fra bakken.

– Når det er helt vindstille renner kaldluften ned i daler og forsenkninger, og der blir den liggende, forklarer Håvik.

Temperaturen kan variere enormt på bare noen meter. En kald vinterdag i 2010 tok Storm-meteorolog Roar Hansen med seg et raskt og nøyaktig digitalt termometer for å sjekke nøyaktg hvor mye.

Han fant ut at forskjellen i bunnen og toppen av en hundre meter lang bakke var på åtte grader. På nøyaktig samme sted var temperaturen minus 11,8 grader ti centimeter over bakken, og minus 8,2 grader to meter oppe.

Vind og skyer

Begynner det å blåse litt rører vinden rundt på luften.

– Vind blander varmere luft inn i den iskalde, og temperaturen kan stige mange grader på bare noen minutter, sier Håvik.

Skyer fungerer som et «varmeteppe», og får også temperaturen til å variere fra time til time.

– Er det helt klart stråler varmen ut og temperaturen synker. Trekker det noen skyer over, sender de noe av varmestrålingen tilbake ned mot bakken, forklarer Håvik.

Vanskeligst

De aller vanskeligste stedene å varsle temperatur for nå er innlandet østpå.

– Det er der det er kaldest at variasjonen blir størst forteller Håvik.

Daler og andre områder der kaldluften lett samler seg er også vanskelige. Der kan de bygge seg opp det meteorologene kaller inversjon. Da varierer ikke temperaturen bare lokalt, slik Hansen oppdaget. Store områder kan være dekket av en kuldesjø som det skal mye vind til å flytte på.

Også deler av Vestlandet er vrient nå. Bergen er en gryte mellom sju fjell. Her blir kaldluften stengt inne omtrent som vannet i et badekar.

– Bergen er en av de vanskeligste byene å varsle for, sier Håvik.

Nær havet

Bergen er vanskelig av en grunn til.

– Værmodellene beregner hvor mye varme som stråler ut fra et område basert på verdien i bare ett punkt, forklarer Håvik. For noen steder nær kysten plukker modellene et punkt i havet, og bruker denne verdien også på land. Da blir det feil.

Værmodellene overvåkes derfor automatisk, og Storm-meteorologene kan også justerer varslene manuelt når de ser at modellene har problemer.