MYE MAKT: Rune Andersen bærer et stort ansvar på sine skuldre som leder for IAAFs uavhengige granskningskomité. Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix.
MYE MAKT: Rune Andersen bærer et stort ansvar på sine skuldre som leder for IAAFs uavhengige granskningskomité. Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix.

<span data-lab-font-icon="icon-bullet" class="lab-font-icon icon-bullet"> </span>Rune Andersen om lørdagens viktige valg, Russlands OL-skjebne, WADA-rapporten, og behovet for å undersøke andre land

– En formidabel oppgave det ikke var enkelt å si ja til

Granskningsleder Rune Andersen er tilbake i Norge etter sitt første Moskva-besøk. Her er Russlands fem viktigste oppgaver etter friidrettsskandalen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Føler du at arbeidet ditt har blitt møtt med velvilje av russerne?

– Det er i alle fall vilje til å ta tak i dette. Rett og slett fordi de må ta tak i det. De har ikke noe valg. Det er de som må oppfylle kriteriene for å komme tilbake til internasjonal friidrett. Men hvorvidt det er nok til å komme tilbake til OL, for eksempel, det vet vi ikke ennå.

Rune Andersen er nettopp tilbake fra sitt første Russland-besøk som leder for IAAFs uavhengige granskningskomité. Oppgaven til den fem mann store gruppen er, i utgangspunktet i alle fall, enkel: passe på at russerne gjør som de får beskjed om, og deretter vurdere om det er nok til å få opphevet utestengelsen fra internasjonal friidrett.

Skal snakke med utøverne WADA ikke fikk pratet med
En plass i OL i Rio de Janeiro i sommer står på spill for stormakten. 

Og graden av korrupsjon og juks som har blitt avslørt gjennom de to WADA-rapportene gjør at oppgaven i realiteten er det stikk motsatte av enkel. 

– Det er to ting som er viktig her: hva som blir gjort i russisk friidrett, og hva som har skjedd innenfor IAAF. Min oppgave er russisk friidrett. Det er en formidabel oppgave å ta fatt på, sier han.

– Var det enkelt å si ja til den oppgaven?

– Nei, det var det ikke. Det er en stor oppgave og et stort ansvar. Det er mye som skal utredes, men det er naturligvis interessant for en som har jobbet med det her en stund.

– Hvordan gikk de første møtene?

– Det gikk bra. Vi hadde møter med Den russiske olympiske komiteen og russisk friidrett. Det er mye å ta tak i der borte, men vi fikk gå igjennom de kriteriene vi har satt som de må oppnå. Det er en rekke kriterier som går på både testing, på organisasjonsstruktur, at de må bli kvitt det som har vært råttent i systemet og så videre. 

På gjørelisten står også å snakke med utøverne WADAs granskningskomité av ulike grunner ikke fikk i tale.

Dette må Russland gjøre for å delta i OL
Kriteriene deles opp i fem hovedgrupper:

  1. Rydde opp: Sørge for at ingen i Det russiske friidrettsforbundet (ARAF) har vært innblandet i doping på noen måte. De som har vært det, må fjernes
  2. Løse utestående disiplinærsaker: Sørge for å gi alle som har dopet seg, men som ennå ikke har blitt straffet, en passende straff
  3. Etterforske eventuelle andre saker: Gjennomføre en grundig etterforskning og tilhørende intervjuer med samtlige utøvere nevnt i WADA-rapporten, samtlige utøvere som har representert Russland på seniornivå de siste fire årene, og samtlige utøvere på internasjonalt nivå som har blitt suspendert for doping de siste fire årene
  4. Dopingtesting og straffebehandling: IAAF vil gjennomføre dopingtesting av russiske eliteutøvere til Det russiske antidopingbyrået (RUSADA) er operasjonelt igjen. Utøvere som vil konkurrere internasjonalt etter at ARAFs suspensjon eventuelt er opphevet, må gjennom tre uanmeldte dopingtester (tre tester til blodpasset for utholdenhetsutøvere) i løpet av minst seks måneder før den aktuelle konkurransen
  5. Etablere en sterk antidopingkultur: ARAF må demonstrere at utøvere, støtteapparat og ledere er forpliktet til ren idrett. Dette innebærer at samtlige signerer et slikt dokument, at samtlige får opplæring og informasjon om antidoping, at ARAF aktivt promoterer ren idrett, og at det blir opprettet en måte for varslere å gjøre nettopp det på

Skal Russland få bli med i OL, må alt dette bli gjort. Og det relativt raskt. 

– Vår utfordring er å finne ut om dette er ærlig og åpent og redelig ment, eller om dette er noe de vil gjøre for å «tick boxes». Noe man gjør bare fordi man må, eller om de faktisk vil endre systemet, sier Andersen.

– Ikke mulig å si noe om når det blir bestemt
Ordet «ukultur» har vært et nøkkelord i forbindelse med de to WADA-rapportene. Det er likevel det vanskeligste å få gjort noe med.

– Nå skal vi reise til Russland cirka hver 14. dag. Vi skal gå gjennom hvert enkelt kriterie og se hva som faktisk blir gjort. Kulturen nytter det ikke å gjøre så mye med på kort sikt, det må de ta på lang sikt, men nå ser vi på hva de faktisk gjør på kort sikt, sier Andersen. 

– Er det mulig å si noe om når en beslutning på Russlands OL-skjebne vil bli tatt?

– Nei, det er faktisk ikke mulig. På et eller annet tidspunkt kommer de selvsagt tilbake til internasjonal friidrett og internasjonale konkurranser. Hvorvidt de kommer til å delta i OL eller ikke, det er det altfor tidlig å si noe om.

Det potensielt avgjørende valget
En beslutning er kanskje flere måneder unna, men allerede lørdag vil omverdenen få en god pekepinne på om russerne vil gjøre alt de kan for å komme seg på rett vei igjen.

Ny president i ARAF skal velges, og flere eksperter frykter at Mikhail Butov, som i flere år har vært generalsekretær i forbundet, blir mannen.

De andre kandidatene skal angivelig være Dmitrij Sjlyatkin (sportsministeren i Samara), Aleksandr Sjustov (EM-vinneren i høyde i 2010) og tidligere friidrettsutøver Maksim Karamasjev. 

Andersen sier han «ikke har noen formening om valget», men gir likevel inntrykk av at det ikke er helt likegyldig hvem som blir valgt til president.

– Det er et valg russerne tar selv i forhold til denne tidligere generalsekretæren. Vi får se hva som skjer dersom de velger et styre med tidligere personer som har sittet sentralt i dette systemet, sier han. 

– Vi har naturligvis vært klar over dopingbruken
– Er du, som har vært i bransjen lenge, overrasket over det som kom frem i WADA-rapport nummer to?

– Det er sjokkerende at man avdekker korrupsjon for å gjemme unna prøver, og at det er systematisk er selvsagt overraskende. Men at det er doping innenfor ikke bare Russland, men også andre nasjoner, det er ikke overraskende. Det er noe vi naturligvis har vært klar over, sier han.

Det er også en dårlig bevart hemmelighet at dopingproblemene er store også utenfor Russlands grenser. 

Kenya, for eksempel, ble noe overraskende utelatt fra WADAs andre rapport, og Andersen er klar på hva WADA bør bruke tiden på fremover.

– Det er absolutt på tide at WADA også tar tak i andre land. Dette er én idrett og ett land. Her må man se på flere idretter og flere land. Det er en av WADAs viktigste oppgaver i årene som kommer.