Søndag skal kong Harald og dronning Sonjas 25-årsjubileum som kongepar hedres med vinterfest på slottsplassen, og mange har allerede skrevet hyggelige hilsener til kongeparet i gratulasjonsprotokollen på Slottet og på kongehusets nettside.
Men dagen har også en trist betydning for mange. 17. januar 1991 døde nemlig kong Olav på Kongsseteren i Oslo. Få timer etter at meldingen var gått ut, var slottsplassen fylt av et hav av lys. Folket møtte opp for å minnes kongen som gikk bort.
Kong Olav var en svært folkekjær konge.
– Fant balanse mellom «opphøyet» og «vanlig»
«Han var alltid korrekt i alle situasjoner som krevde det, men det var gjennom sin varme og store evne til få kontakt med mennesker han gradvis ble Folkekongen», skriver Kongehuset.no.
TV 2s kongehusekspert Kjell Arne Totland tror at han ble så folkekjær fordi han var en av folket, ikke bare en opphøyd konge.
– Jeg tror kong Olavs store styrke var hans enestående evne til å være menneske og monark på samme tid, både menneskelig og majestetisk. Han fikk sitt folks kjærlighet, fordi han i likhet med sin far og sin sønn klarte å speile våre norske fellesverdier i sin gjerning – og finne en balanse mellom «opphøyet» og «vanlig», som passer for en konstitusjonell monark i et egalitært samfunn som vårt. Som ung kronprins hoppet han jo til og med i Holmenkollen! sier Totland.
Møtte han første gang som 12-åring
Selv om Totland ikke jobbet med kongestoff ennå da Olav var monark, har han mange gode minner fra hans regjeringstid.
– Jeg opplevde ham på nært hold når han hvert år i mai åpnet Festspillene i Bergen. Jeg opplevde ham som en godslig og gemyttlig gentleman i dobbeltspent dress og med hatt og stokk, som det sto enorm respekt av – og som ønsket nærkontakt med sitt folk, sier Totland.
Første gang han møtte Olav, var da han fortsatt var kronprins. Da var Totland 12 år gammel.
– I 1956 kom han for å åpne min nye folkeskole, Hellen skole i Bergen. Den gang var jeg en del av flaggborgen, som tok imot ham ute i skolegården. Og han gjorde et sterkt inntrykk på meg, da han etterpå hilste på oss alle, sier Totland.
