<span data-lab-font-icon="icon-bullet" class="lab-font-icon icon-bullet"> </span>TV 2-eksperter forundret og kritiske til dopinggranskerne:

«Tidenes dobbeltkommunikasjon», «Coe slipper usedvanlig billig unna», «presidenten må gå»

Dick Pound overrasket mange da han ga sin støtte til sittende IAAF-president Sebastian Coe.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Dette er en fantastisk mulighet for IAAF til å rydde opp og starte på nytt. Det er ingen som er bedre skikket til å lede IAAF i tiden fremover enn Sebastian Coe. Vi krysser fingrene for at det skjer.

De tre setningene var kanskje de som overrasket flest da den andre WADA-rapporten om doping og korrupsjon i internasjonal friidrett ble lagt frem torsdag. At Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) var gjennomkorrupt helt opp til de øverste lederne og presset dopede utøvere for penger kom nemlig som alt annet enn et sjokk. 

– Coe bør tre til side
At granskerne, ledet av Dick Pound, grunnleggeren av WADA, derfor ga en tillitserklæring til den sittende presidenten kom som et sjokk for flere eksperter.

– Jeg synes Coe slipper usedvanlig billig unna. Det er oppsiktsvekkende hvis en visepresident ikke har hatt noen mistanke til hva president Lamine Diack har holdt på med, sier Johan Kaggestad.

Coe var nemlig visepresident i IAAF fra og med 2007 til han i høst ble valgt til president, noe som ikke reflekterte spesielt bra på ham da Pound sa at «det er umulig at lederne i IAAF ikke visste hva som foregikk».

– Ja, jeg mener Coe bør tre til side, for Coe har jeg ikke særlig tillitt til. Det bør bli nyvalg i IAAF der man bør velge nytt styre og ny president.

– Andre nasjoner slipper unna
Forundret var også advokat og TV 2-ekspert Randi Gustad.

– Det var veldig overraskende. Det er jo tidenes dobbeltkommunikasjon. Ved å ha vært visepresident og sittet i styret, må han ha kjent til det. Han var heller ikke en av de Pound nevnte som ville ta tak i problemet innad i IAAF. Det er lite tillitsvekkende at en som har vært så involvert nå skal rydde opp, sier hun.

Overrasket var hun ikke over omfanget av juks og korrupsjon som ble presentert, men rapporten manglet noe mange hadde sett for seg skulle være inkludert.

– Det er litt skuffende at ikke andre nasjoner omtales. Andre nasjoner slipper unna, og jeg hadde forventet at Kenya skulle bli omtalt i rapporten. De har hatt 40 suspensjoner på to år, så det er ikke noe å lure på at det har problemer. Men samtidig gjør de klokt i ikke å nevne spesielle land om de ikke finner noe å ta de på, sier hun, og legger til:

– Men vi må heller ikke glemme de rene utøverne. Det var nok mange uskyldige som satt hjemme og var engstelige for at landet deres skulle bli straffet eller utestengt i dag.

– Tidenes idrettsskandale
Om Pounds støtteerklæring var overraskende, var påstandene om systematisert korrupsjon det stikk motsatte. 

– Er dette tidenes idrettsskandale?

– Akkurat her jeg sitter nå virker det som FIFA-konflikten er bare blåbær, men det er det selvsagt ikke. Det er fordi det handler om en så lang tidsepoke. Som Dick Pound sa, så er dette bare toppen av isfjellet. Jeg vil absolutt si at det er tidenes idrettsskandale. Det er nesten så skandale blir et for mildt ord. Det er så hoderystende som det kan få blitt, sier Gustad.