Flytende og harmoniske linjer som med rette sørget for en designpris.
Flytende og harmoniske linjer som med rette sørget for en designpris.

Denne skjønnheten kan gi merket en ny giv

Rik historie, men de siste årene har det gått trått.

Mange storheter har for lengst passert sine glansdager. Det være seg rockegrupper eller bilmerker. Man hører navnet, tenker på en stor hit eller en flott bil, og registrerer at man ikke kan huske noe bra navnet har gjort i moderne tid.

Det er både sørgelig og vemodig, spesielt når navnet virkelig betydde noe bra i sin storhetstid. Et godt eksempel på akkurat dette er Buick. Fra merkets fødsel i 1899, fram til 1980-tallet hadde Buick en rekke flotte modeller, som står som ikoner i bilhistorien.

Noe gikk galt...

Dessuten var merket GMs nest dyreste (etter Cadillac), og hadde således mange utsøkte varianter, med høye krav til byggekvalitet. «When better cars are built, Buick will build them», var konsernets slagord, og reflekterte merkets ambisjoner og kvaliteter.

Men et sted på veien begynte ting å gå galt. Buick fikk et rykte på seg for å være konservativt. Kjedelig. Altfor myke og komfortable. For pensjonister. Da hjalp det lite at en Roadmaster på 90-tallet var den kanskje mest komfortable bil du kunne kjøpe.

Interiøret holder høy klasse, men vil neppe overleve som det er i en produksjonsutgave.
Interiøret holder høy klasse, men vil neppe overleve som det er i en produksjonsutgave.

Slik utnytter biltyvene vinterkulden

Uglesett i alle leire

Biljournalister liker ikke sånt. Store og myke biler uten sportslige kvaliteter. Komfort er da ikke viktig, det er selvsagt mye viktigere hvor fort bilen kan svinge mellom noen plastkjegler på en øvingsbane. Dermed blir slike biler slaktet i biltester, stedet hvor folk får sin informasjon fra. Som igjen fører til en idé om at myke, store komfortable biler ikke er ønskelig, som igjen fører til at merket blir uglesett i alle leire.

Buick har slitt med dette i noen årtier nå, og det hjelper ikke at GM har nedprioritert merket, med få spennende design eller modeller. Hadde det ikke vært for at Buick tidlig var ute på det kinesiske markedet og skapte seg et godt navn der, ville det kanskje vandret samme vei som Oldsmobile og Pontiac har gjort.

Bilens design er vellykket uansett vinkel. Hva med en Opel-versjon av denne for Europa?
Bilens design er vellykket uansett vinkel. Hva med en Opel-versjon av denne for Europa?

Svaret kom i Detroit

Så hva kan man gjøre for å skape liv og entusiasme rundt det gamle stasmerket? Svaret kom på Detroit-utstillingen nylig hvor man presenterte Buick Avista. Designet er råflott, sportslig og elegant på samme tid, og bygget på GMs Alpha-plattform, som den deler med Chevrolet Camaro og Cadillac ATS. Avista har også konsernets Magnetic Ride Control System, som lover godt for kjeglekjøringen for journalistene.

Plutselig ble det veldig viktig hvilket skilt du har

Buick skapte bølger på 80-tallet med sin vanvittig brutale Grand National GNX, og i likhet med den har Avista en turbomatet V6. I dette tilfellet en 3-liters V6 med to turboer som gir 400 hk. Kreftene går til bakdekkene på 20-toms felger via en 8-trinns automat.

Mangel på B-stolpe er stilig, og gjør også at man lettere ser interiørdetaljene.
Mangel på B-stolpe er stilig, og gjør også at man lettere ser interiørdetaljene.

Den dårlige nyheten

Den dårlige nyheten er at bilen foreløpig bare er et konsept. Her har GM en svak statistikk i nyere tid, da ethvert nydelig Cadillac-konsept har blitt lagt ned i skuffen etter å ha blitt vist frem. Men det kan være håp for Avista. For det første er bilen bygd på samme plattform som Camaro, og det er ingenting med karosseriets utforming eller drivlinjen som ikke egner seg for produksjon.

Det eneste som kanskje ikke virker helt realistisk er det ekstremt flotte interiøret (som ble tegnet ferdig av to interiør-designere på under en måned), med f.eks touchscreen-skjermer på midtkonsollen.  

Men det hjelper med å få pris som Detroit-utstillingens vakreste design innen konseptbiler. Buick Avista vant nemlig EyesOn Design-prisen for Design Excellence, i kategorien konseptbiler. Buick lagde historiens første konseptbil med Y-Job i 1938, og det er gledelig å se at merket og dets ideer lever videre. Kanskje er det håp for gamle legender allikevel?

Med 400 hk under panseret er det nok krefter til å leve opp til hva formene lover.
Med 400 hk under panseret er det nok krefter til å leve opp til hva formene lover.

Dette er bilmerkene som tapte mest i fjor