SMIL OG GLEDE: Stemningen er god i den norske EM-troppen. Sander Sagosen og Harald Reinkind drømmer om å forbedre Norges beste mesterskapsprestasjon.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
SMIL OG GLEDE: Stemningen er god i den norske EM-troppen. Sander Sagosen og Harald Reinkind drømmer om å forbedre Norges beste mesterskapsprestasjon. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Den lille sjansen lille Norge har til å skinne på håndballhimmelen

En rekke nasjoner har fokus på OL. Det gjør det mulig å drømme om et godt EM for Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I kveld starter håndball-EM.

Kroatia - Hviterussland går på banen klokken 16.00. To timer og et kvarter senere er det Norge - Island.

Forventningene til de norske guttene er ikke all verden, men mulighetene for et godt mesterskap er større enn folk kanskje tror.

Og nettopp åpningskampen mot Island blir en nøkkelkamp.

For islendingene kommer med den samme gamle gjengen som man kjenner så godt. Det er Gudjon Valur Sigurdsson, Alexander Petersson, Robert Gunnarsson, Arnor Atlason, Björgvin Gustavsson, som alle har tretallet først i aldersparentesen sin. Arnor Palmarsson har knær som en 35-åring, men er fortsatt bare 25 år gammel.

Det blir stort sett alltid jevnt når Norge og Island møtes. Selv om det som oftest har endt med islandsk seier, så er Norge på ingen måte sjanseløse.

Nå kommer Island til Polen med en Alexander Petersson som sliter med en vond skulder. Det er noe Norge kan utnytte. For alternativene på høyrebacken er ikke all verden.

Kan man stoppe storskytteren Palmarsson og samtidig målvakten Björgvin Gustavsson har en av sine mindre gode dager, så er mulighetene for norsk seier store.

De øvrige lagene i den norske gruppen er Kroatia og Hviterussland.

Christian Berges gutter viste i kvalifiseringen at de er i stand til å slå Kroatia. Og kroatene legger ikke skjul på at de nå ønsker å bygge opp et nytt lag til EM på hjemmebane i 2018. Det er mye ungt og nytt, og trener Zeljko Babic kommer nok til prøve nye konstellasjoner.

Hviterussland har ikke Norge møtt siden 2012, og det er et lag Norge skal være bedre enn.

Lagets store stjerne er Siarhei Rutenka, som er tilbake etter noen år både som slovener og spanjol. Han er nå klubbløs etter at han mistet tilliten i Barcelona og et opphold i Lekhwiya i Qatar ikke fungerte. Derfor spørs det hvor god formen er for 34-åringen.

Norge kommer med en relativt ung tropp til Polen. Flere av spillerne kan med et godt mesterskap få seg en solid kontrakt i en større klubb. Det er de nok veldig klar over.

Sander Sagosen har verden for sine føtter. Han ble kåret til årets unge spiller i verden forrige sesong, og står han frem i EM, så vil han være storfavoritt til få prisen nok en gang.

20-åringen er ønsket av omtrent alt som er av toppklubber i Europa. Ting tyder på at han kanskje allerede har bestemt seg for Paris Saint-Germain, men styrer han Norge til et godt mesterskap så kan kontrakten bli noe bedre enn den han blir tilbudt i dag. Og kanskje kommer en annen klubb på banen og gir ham et tilbud han ikke kan avslå.

Kristian Bjørnsen og Magnus Gullerud er andre det er interesse for. De havner nok i Tyskland begge to. Sistnevnte kan det se ut til at ender opp i Minden. Og det er mange flere som kan vise seg frem. Derfor har Norge alt å spille for i Polen.

Det kan altså bli alt fra exit i gruppespillet, til å gå til mellomspillet med en god poengfangst i sekken. Og da kan alt skje. Da er det til og med mulig å drømme om en semifinale, selv om en plassering fra nummer sju til ti nok er mer realistisk. For det er ikke alle som er i Polen med 100 prosent sportslig fokus.

Det er ikke til å stikke under en stol at EM bærer preg av at det er OL til sommeren.

En rekke profiler glimrer med sine fravær. Og det er kanskje ikke så vanskelig å forstå når en vet at de som skal spille OL-kvalifisering i juni og muligens OL i august, går glipp av en pause mellom sesongene. Da er det fristende å ta fri i januar i stedet.

Danske Rasmus Boysen har laget en oversikt på nettstedet nytihaandbold.dk over alle spillerne som ikke blir å se i EM. 

Jerome Fernandez, Kevynn Nyokas, William Accambray, Mariusz Jurkiewicz, Momir Ilic, Marko Vujin, Luka Stepancic, Igor Vori, Chema Rodriguez, Daniel Sarmiento, Kim Andersson, Jim Gottfridsson, Kim Ekdahl du Rietz, Uwe Gensheimer, Rene Toft Hansen, Lasse Andersson, Gabor Czaszsar, Mate Lekai og Konstantin Igropulo er bare noen som ikke er med.

Og vi husker alle hva Frankrike drev på med for fire år siden.

Nikola Karabatic & co virket slitne og uinteresserte. De røk ut i gruppespillet i et mesterskap for første gang siden 1980-tallet. De regjerende OL-, VM- og EM-mesterne endte på ellevteplass!!!

De fleste eksperter mente de var ferdig. At tiden hadde løpt fra franskmennene. De hadde vunnet alt og var stappmette.

Men i OL i London slo de kraftig tilbake og feide all motstand av gulvet. Også i EM i Danmark og i VM i Qatar var de suverene.

Nå blir det spennende å se om Claude Onesta nok en gang har OL i bakhodet og tar gjengen sin med på guttetur til Polen. 

Det er nesten litt trist at EM blir brukt til teambuilding og oppkjøring. Men med det kjøret spillerne er gjennom over tolv måneder, så er det til dels forståelig også.

Men det gir også Norge en mulighet til å gjøre en god prestasjon. Den lille sjansen lille Norge har til å skinne på håndballhimmelen. Så får vi se om de klarer å gripe den når muligheten nå byr seg. Kan vi håpe at Berge kan lede Norge til en bedre plassering enn sjetteplassen de tok under EM på hjemmebane i 2008?

For det ville betydd så utrolig mye for norsk håndball med et godt mesterskap for herrene. For man trenger noen mannlige forbilder for de unge guttene som trosser holdningene om at håndball er en jenteidrett. En semifinaler nok for mye å håpe på, men skulle det skje, så kan det kanskje bli et marked for å selge Sander Sagosen-plakater til både gutte- og jenterom.

Skal jeg komme med et tips til slutt, så synes jeg Spania ser veldig sterke ut. Arpad Sterbik ser ut til å være i sitt livs form, og det sier ikke lite. Har de forsvar- og målvaktsspill som i sine siste oppkjøringskamper, så ser jeg ikke mange som kan slå dem.

Frankrike skal ikke avskrives. De har kanskje det beste laget på papiret, men jeg er som sagt usikker på hvor fokuset deres ligger.

Det blir i hvert fall to herlige uker for oss som er glad i håndball.