Klikk for å endre bildetekst
Klikk for å endre bildetekst

Unnskyld, Madaya

Les Bjørns Druglimos personlige hilsen til innbyggerne i den syriske byen Madaya.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg visste det ikke. Ikke før nå. Hvor umenneskelig og ille dere egentlig har det. Alle dere som bor i den syriske fjellbyen Madaya.

Dere, som er våre syriske søstre og brødre. I år 2015 blir altså 40 000 innbyggere omringet og nektet ett av de viktigste primærbehovene et menneske har, nemlig mat. Så langt har det pågått i over 175 forferdelige dager.

«Madaya sulter i hjel. Hjelp Madaya nå», skriver en 11 år gammel gutt på en tegning. Bildet er tatt i Madaya søndag, og ble sendt til TV 2. FOTO: PRIVAT /
«Madaya sulter i hjel. Hjelp Madaya nå», skriver en 11 år gammel gutt på en tegning. Bildet er tatt i Madaya søndag, og ble sendt til TV 2. FOTO: PRIVAT /

Små avmagrede barn og utsultede voksne mennesker som besvimer og dør daglig fordi kroppene ikke får nok næring. En langsom og pinefull død, som ikke lar seg stoppe med blader fra trærne og sukkervann.

Og alt dette skjer mens en hel verden ser på. Uten å løfte en finger og egentlig uten bry seg nevneverdig. Tross alt, så skjer det jo ikke her.

Men dere i Madaya, Syria, og andre steder med krig og elendighet, må samtidig skjønne at det er ikke så lett for oss heller.

Husk at vi har knapt rukket å fordøye julematen skikkelig. Ei heller fått oversikt over alle julegavene vi har fått. I tillegg skjer det jo andre viktige hendelser også.

Ikke bare det at NHO arrangerer festmiddag for norske samfunnstopper, samme kveld som bildene av utsultede og døende barn i Madaya ble vist på TV 2 Nyhetene, nei – husk også at Justin Bieber nettopp «lettet på sløret» i ulike medier slik at vi endelig fikk vite hvorfor han plutselig forlot scenen sist han var i Norge. Og sist, men ikke minst, så har vi det veldig hektisk med å sette opp punkter som grunngir hvorfor landet vårt skal slippe å ta i mot flere fremmede mennesker i nød.

Nei, nå er det nok. Derfor – til alle dere som bor i byen Madaya og Syria for øvrig: Det finnes ingen unnskyldninger lenger. Jeg er skamfull på vegne av oss alle for hvordan vi ser på at mennesker, byer og land blir rasert og ødelagt, både fra innsiden og utsiden, uten at noen griper inn.

Husk at en gang må vi svare våre barn og barnebarn for hva vi gjorde og bidro med når Syria og verden var i krise. De vil stå der, rett foran oss, og be om et ærlig svar. Og fortsetter det slik som det nå har begynt, ja, så blir vi svar skyldig.

Derfor: FN, NATO, Storting, regjering, hjelpeorganisasjoner og medmennesker – stå opp mot det vonde! Hjelp våre medmennesker i nød. Sørg for at blokkeringen av Madaya opphører umiddelbart. Og gi innbyggerne mat, håp og kjærlighet. NÅ!