Slik vil Listhaug gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere
Den ferske statsråden presenterer onsdag innstrammingstiltak i innvandringspolitikken som kan gjøre Norge til et av de strengeste landene i Europa.
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) presentertetirsdag 40 tiltak for å stramme inn i innvandringspolitikken.
Du kan se pressekonferansen i videovinduet over.
– Vi gir arbeidet med innstrammingstiltak høyeste prioritet. Selv om vi nå opplever en nedgang i ankomsttallene må vi ha en utlendingslov som er tilpasset store migrasjonsutfordringer, sier Listhaug.
Vil gjøre Norge mindre attraktivt
Hun påpekte også at Norge er blant landene som har tatt imot flest asylsøkere, sett mot antallet innbyggere. Derfor ønsker hun både å gjøre det mindre attraktivt å komme til Norge for de som ikke trenger det, og samtidig sikre at de som faktisk trenger det, får den behandlingen de skal.
Statsråden poengterte at vi i år har tatt imot rundt tre ganger så mange asylsøkere som året før, og at det neste år er anslått å komme mellom 10.000 og 100.000 asylsøkere over landets grenser.
– Er vi noe i nærheten av det siste tallet, kan det få voldsomme konsekvenser for vårt velferdssamfunn. Derfor er det behov for innstramminger, sier Listhaug.
Fjerner fri rettshjelp i klager på avvisningssaker
Regjeringen ønsker å fjerne rettet til fritt rettshjelp ved klage i avvisningssaker, i saker som avvises uten å realitetsbehandle søknaden.
– Den enkelte står selvfølgelig fritt til å betale advokat selv, men norske skattebetalere skal ikke finansiere det.
Det skal heller ikke utsatt iverksettelse av avvisningsvedtak. Dermed kan man bli returnert til et annet land, selv om man har en klage til behandling.
Regjeringen vil også skjerpe kravene til identitetspapirer for asylsøkere. Blant annet skal fingeravtrykk og bilde tas rutinemessig ved ankomst til Norge.
– Vi vil gjøre endringer som at det rutinemessig lagres fingeravtrykk og bilde av asylsøkere fra alle land utenfor EØS. Disse skal legges i en felles database, som vil være en del av Schengen-systemet, sier Listhaug, og legger til at disse opplysningene vil fjernes dersom personene får innvilget statsborgerskap eller at det har gått ti år.
Skal være klart til våren
Høringsbrevet er på 150 sider, og har en høringsfrist på seks uker, slik at de er klare før våren. Listhaug påpekte at asylsøkertallene tradisjonelt sett øker på våren.
Blant annet blir det strammet inn på familiegjenforeningsreglene, der det stilles strengere krav til integrering, arbeid og inntekt. Listhaug påpekte også at dersom man for eksempel har familien i Tyrkia, så ønsker regjeringen at man gjenopptar familielivet i Tyrkia, i stedet for at hele familien skal komme til Norge.
– Vi fremmer disse høringsforslagene for å begrense ankomster av personer uten rett til beskyttelse. Det er også viktig å sørge for at vi har mulighet til å kunne håndtere store ankomster av asylsøkere på en forsvarlig måte. Jeg mener at disse forslagene er et godt svar på flere av vedtakene i asylforliket fra Stortinget, sier Listhaug.
Vil stoppe asylsøkere fra Russland
Grenseovergangen på Storskog er også med i høringsbrevet, der flere asylsøkere kom over i høst.
– Mange kom over grensen med engangs- eller transitvisum, og så langt har ikke Russland akseptert retur av disse. Den lovendringen som vi foreslår vil bidra til at de som kommer som asylsøkere fra Russland, ikke har rett til innreise til Norge.
Dette betyr ifølge Listhaug at man ikke kan søke asyl i Norge dersom man har transitvisum fra Russland.
Midlertidig opphold for de under 18
Etter det TV 2 erfarer er ett av tiltakene at enslige mindreårige asylsøkere får midlertidig oppholdstillatelse til de er 18 år og at saken deres da skal behandles på nytt.
I tillegg stilles det krav om fire år med arbeid eller utdanning for å få familiegjenforening.
Ifølge forslaget, som NTB har sett, foreslås det blant annet en bestemmelse som «gir departementet hjemmel til å beslutte ankomst direkte fra et nordisk naboland som et selvstendig grunnlag for å nekte realitetsbehandling av søknad om beskyttelse (asyl) etter utlendingslovens §32».
Regjeringen viser i forslaget til at Sverige har innført en lignende bestemmelse.
Ifølge forslaget ønsker regjeringen å gi politiet myndighet til å beslutte at en søknad ikke skal realitetsbehandles og også utvide politiets myndighet til å omfatte fysisk bortvisning på grensen.
Listhaug varslet mandag kveld at Norge kommer til å få en av de strengeste innvandringspolitikkene i Europa.
Strengere kunnskaps- og språkkrav
Statsråden vil presentere en økning i antall år det tar å få permanent opphold i Norge fra 3 til 5 år, samt strengere krav til kunnskaper om norsk språk og samfunn, skriver VG.
– Vi foreslår at de må bestå prøve i muntlig norsk. Allerede i dag er utlendingen pålagt å ta en slik prøve, men det stilles ikke krav til resultatet. Utlendingen må også bestå den allerede obligatoriske prøven i samfunnskunnskap, sier Listhaug til avisen.
TV 2 / NTB