DELTE INNLEGG: Politiet i Västmanland har fått massiv respons på juleinnlegget postet av en kvinnelig politibetjent. FAKSIMILE: FACEBOOK.
DELTE INNLEGG: Politiet i Västmanland har fått massiv respons på juleinnlegget postet av en kvinnelig politibetjent. FAKSIMILE: FACEBOOK.

Politikvinnen Linda reddet forlatt pensjonist i julen – hylles av titusener

Innlegget på Facebook-siden til politiet i Västmanland har rørt hele Sverige.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Gi noen som trenger det en klem. Se noen ingen andre ser.» Slik lyder oppfordringen fra politibetjenten Linda som jobber i svenske Västerås.

Ensam i juletid. Där låg du ensam på golvet i din lägenhet och höll på att dö. På julafton. Du hade skrikit på hjälp i...

Posted by Polisen Västmanland on Thursday, December 24, 2015

Innlegget hun publiserte på politiets facebooksider julaften er til nå delt mer enn 4300 ganger og har fått over 21.000 liker-klikk. I kommentarfeltet uttrykker leserne både glede over at historien endte godt, og fortvilelse av at en pensjonist kunne bli så alene at hun måtte rope etter hjelp i flere dager.

TV 2 har oversatt innlegget til norsk:

Alene i juletiden.

Der lå du alene på gulvet i leiligheten din og holdt på å dø. På julaften. Du hadde ropt på hjelp i flere dager. Stemmen bar knapt lenger. Da naboene endelig hørte dine rop på hjelp og ringte politiet, hadde du allerede gitt opp. Men du levde. Trodde du skulle dø.

Du var gammel og ensom. Hadde bodd i leiligheten din lenge. Du hadde gått opp en natt og snublet på kjøkkenet da du skulle drikke vann. Etter det kom du deg ikke opp. For hver dag og hver time som gikk ble du stadig svakere. Du hadde ikke drukket på flere dager.

Da vi fikk opp døren, ropte vi inn i leiligheten at det var politiet. Vi fant deg liggende på kjøkkengulvet der du lå og hutret i bare undertøyet. Vinduet stod på gløtt og ute var det minusgrader. Vi hjalp deg med et varmt teppe og kjærlighet i påvente av ambulansen.

Jeg tok hånden din. Den var kald og svak. Slik satt vi til ambulansen kom.

På veggen i leiligheten hang bilder av barn og barnebarn. Jeg rakk å tenke: Hvordan ble det slik? At du var så ensom? Ingen som hadde savnet deg. Så trist! Vi forlot leiligheten og så deg dra avgårde i ambulansen. Jeg tenkte, nå er du ikke ensom lenger. Du levde og fikk selskap, selv om det var på sykehuset. For en julaften.

Det finnes mange som er ensomme. Som ikke har noen. Ingen som ser dem eller savner dem. Gi noen som trenger det en klem. Se noen som ingen andre ser.

Det er det som utgjør forskjellen!

Linda, ungdomspoliti, Västerås.