Vigdis fikk ti minutter på å hente sine viktigste eiendeler

LONGYEARBYEN (TV 2): Vigdis Jensen får ikke feiret jul på Svalbard, og drar fra Longyearbyen og sitt rasutsatte hus. – Nå gleder jeg meg til å klemme barnebarna mine, sier Vigdis. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mandag fikk flere av de som er evakuert fra hjemme sine i Longyearbyen hente eiendeler i husene sine. 

Men de måtte være raske. Vigdis Jensen fikk knappe ti minutter på å få med seg det aller viktigste. 

– Det har vært veldig rart. Jeg har bestemt for å dra sørover for å feire jul, og tenkte jo at jeg ville ha med meg noen ting. Hvis ikke måtte jeg bare dra i det står i, forteller Jensen til TV 2. 

Røsket ut det viktigste 

Hun ble registrert og ble utstyrt med skredsøker før hun hastet inn i huset sitt. 

– Hva jeg har pakket med meg er jeg ikke helt sikker på. Men det er sikkert klær så jeg klarer meg i julen. Jeg prioriterte ikke noe spesielt. Jeg tok skap for skap og røsket ut det jeg tenkte jeg kom til å få bruk for, sier hun. 

Huset til Vigdis er ikke blant husene som ble tatt av raset, men ligger i faresonen som fortsatt er evakuert. Hun skulle egentlig feire jul med moren på besøk, men nå er planene endret. 

– Vi vet ikke når vi får flytte inn. Og blir vi boende på et ukjent sted, så tenkte tenkte jeg at det ble litt stusslig. Derfor har jeg sendt mamma nedover med fly. Selv drar jeg til datteren og barnebarna mine på Røst, forteller Jensen. 

Årets julefeiring blir rar, tror Vigdis. 

– Det er ingenting som har gått som planlagt. Meg jeg har alle mine i behold og får være sammen med dem. Det er mange som har det mye verre, sier hun. 

Klemme barnebarna 

Etter julen håper hun hele lokalmiljøet i Longyearbyen kan samles. 

– Jeg har ikke fått pratet med alle ennå. Det har vært kaotiske dager, og jeg har behov for å prate med noen. Men jeg håper vi får tatt det når jeg kommer opp igjen, sier Jensen. 

Hele samfunnet har reagert sterkt på skredulykken, og for Vigdis kom den sterkeste reaksjonen først mandag. 

– Vi reagerer forskjellig alle sammen. I dag har jeg hatt en tung dag, men jeg håper jeg får roet meg litt når jeg drar. Da får jeg vært sammen med mine, kose og gi klemmer til barnebarna, som gleder seg til mormor kommer, sier hun.

Hun roser hvordan lokalmiljøet har håndtert den dramatiske hendelsen. 

– Er det noen som trenger noe, så har enten naboen eller noen andre det. Alle trådte til, åpnet husene sine, gravde, tilbød mat og klemmer. Nå kjenner vi hverandre ennå bedre. Det er et fantastisk samfunn å bo i, sier hun.