Over 40 nordmenn i tett kontakt med KGB: – Urovekkende at agenter kan ha operert i Norge uten å bli avdekket

Nestleder Anders B. Werp (H) i Stortingets justiskomité forventer en redegjørelse for hvordan Stoltenberg-regjeringen håndterte spionrapporten fra PST.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Thorbjørn Jagland bekrefter at Stoltenberg-regjeringen ble informert om 16 nordmenn som ble avslørt av KGB-arkivaren Vasilij Mitrokhin. 

I en spionrapport, som har vært unntatt automatisk avgradering etter sikkerhetsloven, knyttes ti, ikke to, personer til Utenriksdepartementet.

– Vi satte i gang en undersøkelse av disse forholdene, og departementsråden som informerte meg om dette, kom selv tilbake og sa at disse var kvittert ut av saken.

På spørsmål om de to hadde alt på det rene, svarer Jagland:

– Det var beskjeden jeg fikk fra de som hadde gått gjennom disse sakene. Alt tyder på det. For en av de to, har jo fått noen av de høyeste stillingene i UD etterpå.

– Fikk opplyst om 16 navn

– Vi fikk opplyst om 16 navn. To av navnene, eller personene, befant seg da i Utenriksdepartementet, sier Jagland til TV 2.

Ifølge de avgraderte PST-dokumentene ble det gjennomført samtaler med fire tjenestemenn som fortsatt var i aktiv tjeneste, tre av dem i UD. På spørsmål om opplysningene fra Mitrokhin ble tatt alvorlig på regjeringsnivå, svarer Jagland at opplysningene fra KGB-avhopperen var viktige.

– Det viste seg å være viktige opplysninger som han kom med, men man skal alltid være forsiktig med å ta alt for god fisk. Det kan være ting i et sånt bilde som gjør at uskyldige mennesker kommer i søkelyset også. Men jeg tror nok at man kan si at han ga viktige opplysninger.

SKULLE VÆRE HEMMELIG TIL 2031: Spionrapporten om nordmennene i Mitrokhin-arkivet ble sendt til Justisdepartementet i januar 2001. Referansen «UFAN» betyr at rapporten opprinnelig var unntatt fra automatisk avgradering, og hadde et beskyttelsesbehov på 30 år. Da Mitrokhins maskinskrevne notater ble tilgjengelig i Cambridge juli 2014, avgraderte PST rapporten etter innsynsvurdering. FOTO: GORAN JORGANOVICH / TV 2
SKULLE VÆRE HEMMELIG TIL 2031: Spionrapporten om nordmennene i Mitrokhin-arkivet ble sendt til Justisdepartementet i januar 2001. Referansen «UFAN» betyr at rapporten opprinnelig var unntatt fra automatisk avgradering, og hadde et beskyttelsesbehov på 30 år. Da Mitrokhins maskinskrevne notater ble tilgjengelig i Cambridge juli 2014, avgraderte PST rapporten etter innsynsvurdering. FOTO: GORAN JORGANOVICH / TV 2

At ti de av 16 som identifiseres i POTs spionrapport var UD-ansatte, mener Jagland man ikke skal legge for stor vekt på:

– Det var jo to av dem som fortsatt var i UD. Man gjør seg jo sine tanker, og blir opptatt av å finne ut av hva som ligger bak det. Det kan jo være veldig mange ting som gjør at man kommer på en sånn liste. Det kan være helt uskyldige ting, at man har hatt en interesse av å bringe navn inn i bildet for å så å si gjøre seg interessant. Det er mange forhold som kan komme inn i bildet, så man kan ikke dømme folk med en gang. Jeg var opptatt av å finne ut av de to personene, som da befant seg i UD.

Gjennom 90-tallet sendte MI6 opplysninger om 35 personer man regnet med var nordmenn, og det ble forsikret at disse opplysningene var alt som fantes om nordmenn og norske forhold. 

Thorbjørn Jagland var utenriksminister da regjeringen fikk spionrapporten fra POT. Ti av 16 ble knyttet til UD. FOTO: HARALD EIKEN / TV 2
Thorbjørn Jagland var utenriksminister da regjeringen fikk spionrapporten fra POT. Ti av 16 ble knyttet til UD. FOTO: HARALD EIKEN / TV 2

TV 2 har imidlertid gransket Mitrokhin-arkivet i Cambridge, og ved å sammenligne det avgraderte PST- og MI6-materialet med Mitrokhins egne maskinskrevne notater, har vi oppdaget at tallene ikke stemmer. Det er beskrevet over 40 personer.

– Vi trengte ikke den påminnelsen

At overvåkingssjef Per Sefland i rapporten advarte om at trusselen mot UD «fortsatt er like reell», og anbefalte at UD-ledelsen «egenhendig eller i samarbeid med POT sørger for å bringe denne viten videre til samtlige av sine ansatte», kommenterer Jagland slik: 

– Jeg smiler litt av at UD ble fortalt at man skulle gjøre oppmerksom på faren. Alle som kommer inn der blir gjort klar over faren det er å bli dratt inn i lyssky aktiviteter. Det er en del av hele systemet, vi trengte ikke den påminnelsen. Det er helt klare prosedyrer for hvordan man skal opptre i forhold til for eksempel utenlandske diplomater og utenlandske stasjoner.

På spørsmål om hvorfor regjeringen ikke valgte å gå ut offentlig med opplysninger fra spionrapporten, når andre land har hatt offentlige granskinger, svarer Jagland at man tok hensyn til personene som var omtalt.

– Vi kunne jo ikke gå ut med navnene. Det ville være å henge ut uskyldige personer.

Werp: – Urovekkende

TV 2 viste tidligere denne uken et eksklusivt intervju med tidligere PST-sjef Per Sefland. Det er første gang han snakker om den såkalte Mitrokhin-rapporten, som inneholder navn på 16 personer i tett kontakt med KGB.

Nestleder Anders B. Werp (H) i Stortingets justiskomité mener det Sefland sier i intervjuet er urovekkende:

– Han kommer med viktige, unike opplysninger. Det er opplysninger som i stor grad berører rikets sikkerhet, ut fra datidens bakteppe. Det han forteller er urovekkende:
At agenter og spioner kanskje har operert i Norge uten å bli avdekket og kan gå videre.

Werp mener det ikke er grunn til å betvile opplysningene som omtales i spionrapporten.

– Det rapporten viser, er jo at dette er opplysninger som er verifisert både av engelsk og norsk etterretning. Da er det en tydelig sammenheng at dette er opplysninger med god kvalitet, sier han.

Werp forventer et tydeligere svar om hva som skjedde, nå som spionrapporten er avgradert:

– Alt tyder på at en del av de navngitte personene satt i sin tid og forvaltet viktige nasjonale interesser. De satt tett på beslutningsprosesser helt til topps i regjeringsapparatet.

– Da er det viktig å få kunnskap om hvordan dette ble håndtert av ansvarlige myndigheter, av politisk ledelse - og hvilke konsekvenser fikk det, nettopp for å ha tryggheten og sikkerheten vi trenger for at norske interesser blir ivaretatt på en god måte, sier Anders B. Werp til TV 2.