Klikk for å endre bildetekst
Klikk for å endre bildetekst

Takk alle asylsøkere, flyktninger, lykkejegere, bort- og utviste som stilte opp og svarte på spørsmålene fra TV 2

Jeg har besøkt sju flyktningemottak i mørketiden i Norge-Norge. Sola hadde verken stått opp eller gått ned da de kom ruslende bort i sandaler for å hente et spørreskjema.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Hvem er du? Why Norway? Vil du bli?

Da min kollega Kristoffer Thoner presenterte reiseruten for besøk på tilsammen 21 asylmottak over hele landet med et spørreskjema fra TV 2, angret jeg så smått på at jeg hadde sagt ja til å bli med.

Men jeg sa ingenting, og ringte reisebyrået.

I dagene framover skulle jeg komme til å bli like godt kjent med Wideøes kortbanenett i Nord-Norge, som Heros kart over asylmottak.

Melding fra fotograf Magnus Nøkland.
Melding fra fotograf Magnus Nøkland.

Ti flyturer senere, med dotter i ørene og ringer under øynene, flimrer ansikter forbi i minnet. Det er da jeg griper til spørreskjemaet! Vi tvang oss til å koke ned alt vi lurte på om de nye asylsøkerne til 10 enkle spørsmål. Hvor er du fra? Hvor mange år har du gått på skole? Hvorfor Norge?

Jeg printet det personlig ut og stiftet sammen de uforståelige skjemaene på arabisk, pashtu, dari, eritreisk, kurdisk og farsi. Medreisende Stål Talsnes, tok turen til Clas Ohlsson for å kjøpe inn 200 penner og en postboks til svarene.

Etter at skjemaene var utfylt, var det fotosession. Vi delte info på WhatsApp.
Etter at skjemaene var utfylt, var det fotosession. Vi delte info på WhatsApp.

Spørreskjemaet ble inngangsbilletten til en ny verden, for akuttmottakene lever sitt eget isolerte liv. Vi fryktet at asylsøkerne skulle være skeptiske, og lite interessert i å møte oss og svare på spørsmålene våre. 

Men spørreskjemaet ble en kjærkommen aktivitet i en hverdag der lite annet skjedde. Grunnen til at svarprosenten ikke ble enda høyere, var nok at folk sov. Hva skulle de stå opp til? Og hvordan kan man vite om det er morgen, når sola verken står opp eller går ned.

Hvert asylmottak har sin egen stemning. I Mosjøen er det optimisme som rår når vi banker på, men uroen sniker seg inn. En irakisk ungdom forteller på feilfritt engelsk at han har en intervjuavtale med UDI samme dag. Og ingen vet hvordan det kan ende. Alle her har nemlig kommet over grensen på Storskog i Finnmark, som har vist seg å bli en asyl-felle. 

På togturen i vakkert vinterlandskap over Saltfjellet tar jeg inn over meg at alle vi skal møte på mottakene i nord har kommet over grensen fra Russland.

– Hvor lenge har du vært i Russland, er et spørsmål jeg kommer til å spørre gjentatte ganger de neste dagene, og svarene gir meg alltid noe å tenke på.

Mange tunneler senere, etter en glatt kjøretur i bekmørke og snøføyke går vi inn døra på Sulitjelma hotell. Det skulle ha vært nedlagt, men vi blir hilst overstrømmende velkommen på nordnorsk vis. En av de nyankomne oversetter for oss på arabisk. Han viser seg å være stedets norsklærer. 

I Sulis er det mye energi. En haug asylsøkere velter inn med handleposer, andre lager mat på kjøkkenet, og det blir stadig fylt vann på tekokeren i baren.

En blond gutt henger i resepsjonen, og holder armen rundt en syrisk venn på den ene siden, og en afghansk venn på den andre siden. Lysluggen har lært seg flere ord på arabisk.

Asylsøkerne er redningen for stedet. Men når Politiets Utlendingsenhet (PU) rykker inn tre dager senere, er det takk for farvel, og slutt på drømmen om Norge for 16 hotellgjester.

Vi har en jobb å gjøre med å få flest mulig svar på spørreskjemaet, og krysser fingrene for at PU ikke kommer før oss på de neste mottakene, som er Svolvær, Hammerfest, Målselv, Skibotn og Storslett.

Klar til standup utenfor asylmottak i Svolvær. FOTO: TV 2 /
Klar til standup utenfor asylmottak i Svolvær. FOTO: TV 2 /

Reisebyrået hadde booket oss inn på Vollan Gjestestue i Nordkjosbotn, der Per Vålnes forsvant sporløst etter sin 50-års feiring for noen år siden. Men kraftig snøstorm forhindrer oss etter besøket på sommerhotellet Norlandia på Storslett. Der hadde nyheten om PUs utkastelser ødelagt stemningen. Flere asylsøkere ville reise tilbake til Russland frivillig, men de satt fast, og ventet på UDI.

Det topper seg når en afghaner barker sammen med en syrer. En velvoksen politimann braser inn i resepsjonen og klapper i skinnvottene så det smeller. Det er alt som skal til for å roe ned gemyttene denne gang.

Reporter Linn Marie Wiik med spørreskjemaer på ni ulike språk. Foto: Ingvild Jensen
Reporter Linn Marie Wiik med spørreskjemaer på ni ulike språk. Foto: Ingvild Jensen

Hva sitter igjen? Hvilke ansikter husker jeg? To hyggelige sikher i bare skjorteermene på gata i Mosjøen, en nydelig, eldre afghansk dame med et lett slør som blafrer i vinden, en sinna syrer i en dyr skinnjakke i Hammerfest. En firkantet afghaner i Skibotn med 10 års opphold i Russland bak seg, en lengtende bioingeniør med bilder av sin nyfødte sønn i krigsherjede Syria på mobilen, et iransk par på Storslett som er redde for å bli hengt offentlig, en rik forretningsmann, en banksjef, en journalist, en 18-år gammel jente med rødt hår som spør meg forsiktig ut om universiteter i Norge, en syrisk mor med en 4-åring i Sulitjelma, som allerede hadde fått avslag på grått papir.

Og èn setning som gikk igjen: «Thank you Norway!»

Når vi publiserer resultatet av undersøkelsen er endel av menneskene vi møtte spredd for alle vinder igjen. Noen er sendt videre til ordinære mottak i Norge, mens andre sitter internert i Kirkenes eller på Trandum, eller er kastet ut.

Takk alle asylsøkere, flyktninger, lykkejegere, bort- og utviste som stilte opp og svarte på spørsmålene fra TV 2. Nå vet vi litt mer om flyktningestrømmen som skylte over Norge høsten 2015 - ikke minst at de fleste av dere har kommet for å bli.

MOTTAK: Lofoten hotell i Svolvær har blitt akuttmottak. Foto: TV 2.
MOTTAK: Lofoten hotell i Svolvær har blitt akuttmottak. Foto: TV 2.