ØNSKER Å BLI FRISK: Gunhild Stordalen forteller om panikkangsten og håpet om å kunne utrette mest mulig før sykdommen tar overhånd. Foto: Johannes Worsøe Berg / NTB scanpix
ØNSKER Å BLI FRISK: Gunhild Stordalen forteller om panikkangsten og håpet om å kunne utrette mest mulig før sykdommen tar overhånd. Foto: Johannes Worsøe Berg / NTB scanpix

Gunhild Stordalens håp for framtiden: – Å bli helt frisk

Gunhild Stordalen forteller om panikkangsten og den livstruende sykdommen som har preget det siste året.

For ett år siden fortalte Gunhild Stordalen at hun var rammet av den livstruende diagnosen systemisk sklerodermi.

Sykdommen gjør at huden blir tykk og stiv, og bevegeligheten begrenses. Den angriper også organer som fordøyelseskanalen, lungene, hjertet og nyrene. I de mest alvorlige tilfellene er forventet levetid kun et par år for de som rammes.

Stordalen fikk beskjed om at hun kun hadde ett eller to år igjen å leve.

Vil fortsette å kjempe de større kampene

Nå forteller hun i et intervju med KK at hun har et håp for framtiden.

– Det er å bli helt frisk. Og kunne gi bånn gass igjen – og fortsette å kjempe de mye større og viktige kampene.

For selv om hun det siste året har kjempet sitt livs største kamp, er det kampen for miljøet hun tenker aller mest på. Og hva som vil skje med hennes hjertebarn «EAT».

– Da jeg plutselig innså at det kunne være så lite som ett år igjen å leve, fikk jeg først panikkangst. Deretter gled angsten over i et «hvordan gjøre mest mulig ut av dette»-følelse. For meg handler alt om å se problemer som utfordringer, og behandle dem som å spise en elefant: bit for bit, forteller hun til KK.

Mange opp- og nedturer

Etter at Stordalen ble syk, bestemte hun seg for å gå til eksperimentell behandling i Nederland. I sommer så det ut til at miljøforkjemperen og legen var på vei tilbake. Hun strålte i intervjuer, og Petter Stordalen fortalte om den lange veien tilbake til deres normale liv.

Så kom Petter Stordalen med en biografi i oktober, der det kom fram at det slett ikke gikk så bra som paret hadde håpet.

– Jeg kan ikke unnlate de tingene som er vanskelige og krevende, og noen av de tingene er diskusjonene. Det går opp og ned, og akkurat nå er det litt nede, men det er naturen til sykdommen, sa han den gang.