En ren tilfeldighet gjorde Tre nøtter til Askepott til en juleklassiker

FILMENS HUS (TV 2): Regissøren forteller at han egentlig hadde helt andre planer for eventyrfilmen.

Det har gått 42 år siden hele Norges julefilm, Tre nøtter til Askepott, hadde sin internasjonale festpremiere i Øst-Tyskland. Den lå på kinotoppen i flere måneder, og opplevde stor suksess i inn- og utland.

Mandag kveld var det klart for en ny, internasjonal premiere, denne gang på Filmens hus i Oslo. Med norsk finansiering gjennom EØS-midlene har nemlig Askepott-filmen blitt renovert og fornyet. Over to kilometer med filmruller har blitt finpusset og digitalisert.

Se den utrolige forandringen i videoen øverst i saken!

Ville lage en sommerfilm

Blant de som er til stede for å se den splitter nye versjonen av den tradisjonelle filmen, er regissøren bak filmen, 85 år gamle Václav Vorlíček.

Skal vi tro han, er det en ren tilfeldighet at filmen endte opp som en juleklassiker.

REGISSØREN BAK ASKEPOTT: Václav Vorlíček har regissert Tre nøtter til Askepott. Her avbildet under sitt besøk i Oslo. Foto: Andre Riise / TV 2
REGISSØREN BAK ASKEPOTT: Václav Vorlíček har regissert Tre nøtter til Askepott. Her avbildet under sitt besøk i Oslo. Foto: Andre Riise / TV 2

– Dette er en av livets mange, morsomme tilfeldigheter. I det originale manuset var det nemlig lagt opp til at det skulle være en sommerfilm, med enger fulle av blomster og fugler som sang. Men manuset ble ferdig om høsten, og da ville produsenten få jobben gjort med en gang, forteller Vorlíček til TV 2.

Endte opp som juleeventyr

De var likevel fast bestemt på å lage en sommerfilm. 

– Vi vurderte til og med å begynne med å spille inn innendørsscenene om vinteren, for så å spille inn utendørsscenene til våren. Men det er alltid en risiko å ta en pause, for noe kan skje med hesten eller skuespillerne eller lignende. Derfor endte vi opp med å spille inn alt sammen om vinteren, forteller regissøren.

– Innspillingen ble dermed startet om høsten, og filmen endte opp som et juleeventyr, sier han. 

Så istedenfor blomsterenger og fuglesang, ble det galopp over snøkledde jorder, slede på isbelagte skogsveier, og iskald klesvask i elva – ekte julestemning, med andre ord.

Dette synes han om slutten

Filmen fant veien til norsk TV i 1975, og siden den gang har den forblitt en viktig stolpe i juleprogrammet. Spesielt kjært er det å høre Knut Risan som dubber alle stemmene på en gang – og heldigvis blir han også å høre på den nye versjonen.

– Vurderte du noen gang å lage en oppfølger?

– Nei. Historien ble avsluttet, og jeg er veldig fornøyd med slutten. Når de rir inn i horisonten og vi ser den vakre, blå himmelen med noen få, hvite skyer, så er det en flott slutt. Jeg følte ikke for å legge til noe, sier regissøren.

Kritiserer moderne eventyr

Etter at filmen kom ut fikk regissøren en rekke tilbud, og filmen ble viktig for den videre karrieren hans. En tysk produsent bestilte tre eventyrfilmer med en gang han hadde sett Askepott-filmen – og ga Vorlíček frie tøyler til hva filmene skulle handle om.

Til tross for at regissøren egentlig pensjonerte seg for 20 år siden, lager han fortsatt filmer. Men i det siste har han mistet lysten på å lage eventyrfilmer.

– Nå i dag er ikke eventyrene slik som de pleide å være. Historiene er tynne, og ikke like bra som de blir etter generasjoner med gjenfortelling. De gode eventyrene er de som har fått prøve seg på tidens tann, og som fortsatt overlever og blir fortalt videre. Jeg er ikke interessert i å lage filmer basert på moderne eventyr, sier han.