Kristoffer (26) tilbrakte et halvt år alene i Canadas villmark

Utsyrt med telt, børse og øks valgte 26-åringen fullstendig isolasjon ved en innsjø nord for polarsirkelen.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kristoffer Glestad ville teste om han kunne leve av det man kan fiske, jakte og samle på.

– Jeg har alltid hatt en drøm om å bygge ei koie. Det har også alltid vært en stor drøm å dra ut i Canadas villmark, sier han.

Det lukter bål av både mann og bagasje når TV 2 treffer Kristoffer på Oslo lufthavn. Det er sterkt for ham å være tilbake i Norge akkurat tidsnok til å feire jul. Det var nettopp tankene om familie og julefeiring som holdt ham oppe når det røynet på i villmarken.

SKJØT MATEN SELV: Målet med ekspedisjonen var å klare seg på det han selv klarte å fange og sanke. FOTO: KRISTOFFER GLESTAD / PRIVAT
SKJØT MATEN SELV: Målet med ekspedisjonen var å klare seg på det han selv klarte å fange og sanke. FOTO: KRISTOFFER GLESTAD / PRIVAT
STORE NATUROPPLEVELSER: Etter nesten et halvt år i intens ro var det et sjokk å komme tilbake til sivilisasjonen og andre mennesker. FOTO: KRISTOFFER GLESTAD / PRIVAT
STORE NATUROPPLEVELSER: Etter nesten et halvt år i intens ro var det et sjokk å komme tilbake til sivilisasjonen og andre mennesker. FOTO: KRISTOFFER GLESTAD / PRIVAT
NÆRGÅENDE: En bjørn ble litt for interessert i elgkjøttet Kristoffer røykte. – Den var veldig stille. Det er vanskelig å være 100 prosent på hele tiden, sier han. FOTO: KRISTOFFER GLESTAD / PRIVAT
NÆRGÅENDE: En bjørn ble litt for interessert i elgkjøttet Kristoffer røykte. – Den var veldig stille. Det er vanskelig å være 100 prosent på hele tiden, sier han. FOTO: KRISTOFFER GLESTAD / PRIVAT
SKJØT FUGLER: Etter å ha skutt en and eller en gås, måtte Kristoffer svømme ut for å hente den. FOTO: KRISTOFFER GLESTAD / PRIVAT
SKJØT FUGLER: Etter å ha skutt en and eller en gås, måtte Kristoffer svømme ut for å hente den. FOTO: KRISTOFFER GLESTAD / PRIVAT
KUNNE IKKE LAFTE: Kristoffer hadde alltid drømt om å bygge ei koie. Lafte hadde han aldri gjort før, men han kjente til prinsippet. FOTO: KRISTOFFER GLESTAD / PRIVAT
KUNNE IKKE LAFTE: Kristoffer hadde alltid drømt om å bygge ei koie. Lafte hadde han aldri gjort før, men han kjente til prinsippet. FOTO: KRISTOFFER GLESTAD / PRIVAT

– Det var tøft å måtte håndtere alt alene. Jeg ønsket ofte at jeg skulle hatt med meg en hund, bare hatt noe selskap. Men siden jeg hadde valgt å gjennomføre prosjektet på denne måten, at jeg skulle samle mat selv, så visste jeg ikke om jeg ville få nok til meg og en hund. Det er for så vidt greit at jeg skal gå rundt og være sulten, for det er et valg jeg har tatt. Men ikke bikkja. Hadde jeg hatt med hund, hadde jeg skutt den for å spise den, for det var så lite mat i perioder. Som Amundsen, sier han og ler.

Tøffe tak

29. juni ble Kristoffer satt av med sjøfly i Northwest Territories i Canada, mellom stedene Fort Good Hope og Tsiigehtchic. Han hadde med seg telt, øks, sag, fiskestang, hagle og mat til fem dager. Det han ellers skulle leve av, måtte han fange og samle selv. Planen var å være så lenge han klarte.

Han var godt forberedt og har vært ute en vinternatt før. Kristoffer er tidligere fallskjermsoldat, og i 2014 forsøkte han å krysse Nordpolen. Han er snart ferdig sivilingeniør fra NTNU.

Men oppholdet i Canada ble ikke akkurat noen piknik i parken. Den første utfordringen kom med det samme. Kristoffer ble satt av mye lenger nord enn han hadde tenkt, og han måtte bygge en flåte for å ta seg til en bedre leirplass. 

Elg-trøbbel

Han tok til å lafte ei koie uten noen gang å ha laftet før. Koia ga bedre beskyttelse, men med temperaturer ned mot 35 kuldegrader ble det likevel noen kjølige dager og netter.

– Enkelte ganger lå jeg i soveposen og tenkte at nå måtte jeg stå opp for å røre på meg så jeg kunne få varmen i meg, sier Kristoffer.

En gang holdt han på å bli løpt ned av en diger elg. Kristoffer var ute og samlet bjørkenever da elgen kom i full fart.

– Den blir ganske modig når den er brunstig. Hadde jeg ikke dratt opp hagla, hadde den løpt meg ned. Det hadde vært ganske kritisk der, helt alene, sier han.

Skjøt bjørn på fem meters hold

Den døde elgen representerte rikelig med mat. Men da han begynte å røyke kjøttet, oppsto et annet problem. En bjørn ble svært nærgående og tok seg inn i koia for å spise kjøttet. Til alt hell lå Kristoffer i teltet da bamsen kom luskende.

Han klarte å skremme bort bjørnen flere ganger, men den kom tilbake og ble stadig modigere.

– Den var veldig stille. Det var veldig vanskelig å være 100 prosent på hele tiden. Jeg hadde ingen varsel i form av nødbluss, og jeg hadde heller ikke hund. Jeg var helt alene. Bjørnen begynte å bli tøffere og tøffere og begynte å utfordre meg. Da jeg ryddet bort kjøttet den hadde ødelagt, angrep den og kom løpende. Den skjøt jeg på fem meters hold.

– Det var en farlig situasjon?

– Det var veldig skummelt, ja, forteller Kristoffer.

Ulv fikk han også nærkontakt med. En gang våknet han i teltet av at den ulte rett utenfor teltduken. Samtidig svarte en annen ulv som sto på den andre siden av teltet.

Viktig lærdom

Hjemme i Brumunddal satt far Eivind og var litt engstelig. Han kunne følge sønnens bevegelser med en GPS-sporer og fikk ellers et livstegn en gang i uken via satellittelefon. Telefonen ble ladet av en liten generator som ble drevet av røyken fra leirbålet. Det føles bra å ha sønnen trygt tilbake på norsk jord.

– Har du lært noe av denne ekspedisjonen?

– Jeg har lært at mennesker ikke er skapt for å være alene. Og vi bør spise sjokolade på lørdager, ler han.