– Å få et smil, er minst like viktig som å få noen mynter

Desember og juletid kan oppleves som ekstra tøft for de som sliter.

Publisert , oppdatert .
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hver eneste dag haster folk forbi hverandre på gaten. Noen av de man går forbi, sitter på bakken. De har kanskje ikke et hjem å gå til, og lever livet sitt i byen.   

Samfunnet går forbi

I TV 2-serien Petter Uteligger lever familiefar Petter Nyquist (37) på gaten i Oslo i 52 dager.

Han ville kjenne på kroppen hvordan det var å ikke ha noe annet enn klærne han gikk i. 

 – Det er jævlig ydmykende å sitte og be andre om hjelp. Du føler deg som ingenting. Det føles helt dritt, rett og slett, forteller Nyquist om tiggingen, som var hans eneste inntektskilde i ukene han tilbrakte på gata.

Petter sier et smil fra en forbipasserende gjorde stor forskjell på om dagen var vond eller fin.

– Heldigvis er det mange som bryr seg. Mange setter seg ned og slår av en prat. Flere spør om du vil ha mat. Det skal bare et smil til for å gjøre en dag bra, sier Nyquist.

– Samfunnet går forbi

For mange av de som lever på gaten, er de frivillige organisasjonene det viktigste holdepunktet. De som jobber med å bedre hverdagen til rusavhengige og hjemløse sier det betyr enormt mye å bli sett – sittende på gaten. 

– Å få et smil er minst like viktig som å få noen mynter. Det er så viktig å bli sett som menneske, og det betyr enormt mye, sier leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen til TV 2. 

Han har selv sittet på gaten og tigget penger, og beskriver det som svært tungt. 

– Det er helt forferdelig å sitte der på bakken eller stå der på hjørnet. Hele samfunnet går forbi. De som passerer ser ikke de fine folka bak rusen og plakaten. Det er mye skam og stigmatisering, sier Knutsen. 

Han håper TV-serien Petter Uteligger vil bidra til at flere gir et smil og noen vennlige ord til de som lever på gaten. 

– De som sitter der må ikke bli glemt, sier Knutsen. 

Tøft i desember 

Kari Gran er leder for Møtestedet i Oslo, et treffpunkt i regi av Kirkens Bymisjon. Hun sier desember og juletiden er spesielt tøff for de som sliter. 

– Kontrastene blir ennå tydeligere. Det blir så klart at de ikke bruker tiden sin på handling, pynting og julehygge, og det kommer en ekstra stor sorg og skamfølelse for at livet har blitt som det har blitt. Det er mange som puster lettet ut i januar, forteller Gran. 

Hun håper flere, til tross for en hektisk juletid, tar seg tid til et smil, en prat eller litt ekstra omsorg. 

– Folk flest er nok bekymret for det de ikke kjenner, og det er nok noe av grunnen til at man ikke smiler eller møter blikk. Men flere av de som har blitt rusfrie og fått et annet liv sier det å bli sett og møtt med respekt var det som hjalp dem gjennom, sier Gran. 

Rausere i julen 

Leder av magasinet =Oslo, Camilla Svingen opplever at folk flest blir mer gjestfrie i desember. 

– Vi er nok alle litt rausere i juletiden, og det er mange flotte mennesker som er flinke til å si hei og gi et smil, sier Svingen. 

Hun mener et nikk eller smil ikke vil endre norsk ruspolitikk, men at det er viktig å se mennesket. 

– Et smil kan jo gjøre min dag også, så selvfølgelig betyr det mye for de som lever på gaten også. Det å bli inkludert, akseptert og respekter betyr veldig mye, sier Svingen. 

Artikkelen er oppdatert