«Den siste rene målscorer»: – Da han ga seg, forsvant hjørnesteinen i klubben 

Alan Shearer er tidenes målscorer i Premier League, og en klubblegende uten like i Newcastle.

Tottenham-Newcastle (17.00) på TV 2 Sport Premium og tv2sumo.no.

11. mai 2006.

En tårevåt Alan Shearer setter sitt siste mål for Newcastle. 35-åringen er byttet inn på overtid i sin egen testimonial for å skyte straffe mot Celtic.

Kroppen, og i særdeleshet kneet, kunne ikke ta ham gjennom 90 minutter med fotball. Beina, og kanskje også hodet, som hadde bært ham til 260 scoringer i Premier League, fremdeles 73 bedre enn nummer to på listen (Andy Cole), hadde sagt at nok var nok.

Det var definitivt ikke bare han som felte en tåre den kvelden. 

– Det var selvsagt en veldig følelsesladet dag, sier leder i Newcastles norske supporterklubb Audun Hageskal.

– En lokal spiller som hadde vært i klubben i ti år og blitt en klubblegende ga seg. Man visste der og da at man ikke ville se noe slikt igjen. Det blir stadig sjeldnere med spillere av det kaliberet. Så god, men samtidig også så trofast mot klubben til tross for at de aldri nådde helt opp.

Han var blitt tidenes toppscorer, ikke bare i Premier League, men også i klubben Newcastle. Han var en garantist for gode prestasjoner. Prestasjoner over det resten av klubben som regel vartet opp med.

– Han betydde enormt mye for klubben. Så da han ga seg, spredde det seg en usikkerhet. Hva nå? Hva i alle dager skal vi gjøre uten ham? Hjørnesteinen og bærebjelken i klubben forsvant, beskriver Hageskal.

Har du sagt din mening? Shearer er selvsagt med i TV 2s avstemning om hvem som er tidenes beste spiss.

Skjebnesmellen

Naglen i Shearers fotballkiste ble satt i en duell med Sunderlands Julio Arca, 70 minutter ut i Tyne-Wear-derbyet i underkant av en måned tidligere.

Arca og Shearer dundret sammen i en duell typisk for det nord-engelske lokaloppgjøret. Spissen falt og fikk Sunderlands argentinske back over seg. Det gikk hardt utover kneet, og sørget for at Shearers 441. Premier League-kamp ble hans siste.

I den kampen scoret han også mål nummer 260. Også det et straffespark etter at Justin Hoyte hadde sendt Charlez N'Zogbia i bakken. Newcastle ledet da 2-1, men vant 4-1.

Allerede da Shearer ble byttet ut med Albert Luque, en flopp som faktisk scoret i akkurat denne kampen, skjønte de fleste at en utrolig fotballkarriere var over. 35-åringen hadde varslet at han ville gi seg etter sesongen.

Spesiell type

46 scoringer med hodet, 194 med høyrefoten og 20 med den svakere venstre. 56 mål fra straffemerket. Shearer kunne score fra hvor som helst og når som helst, og han gjorde det over tid.

– Det er mange som scorer mye mål i en sesong eller to, og som kanskje varierer fra år til år, men Shearer var en veldig god spiss helt til han la opp. Med unntak av sesongene der han var skadet så dunket han inn mål, selv i siste sesongen, sier Hageskal.

Han får støtte av fotballekspertisen.

– Alan Shearer var den siste rene målscoreren. Han var rett og slett mye bedre enn alle andre på å score mål. Det var ikke alltid så elegant, men han var alltid på jakt og han scoret med alle kroppsdeler, sier TV 2-kommentator Simen Stamsø Møller.

– Noe av det mest imponerende er at han var en målscorer i så stor grad i så mange år. Fowler gjorde det i tre-fire år, mens Shearer gjorde det i ti.

Stamsø Møller er selv spiss for Kjelsås i andredivisjon. Han forteller at Shearer var en av hans store idoler og inspirasjonskilder i oppveksten, og at det var mer til ham enn bare å kjempe inn mål.

– Han var forbanna god i fotball. Signaturscoringen hans er et skudd med strak vrist i lengste kryss. Når jeg ser den type mål i dag, så tenker jeg at det er et typisk Shearer-mål. Det er et kult mål å ha ved navnet sitt, sier Stamsø Møller.

– Jeg tror Shearer hadde vært mye større om han hadde spilt i dag. Det er en helt annen tilgang til kampene og høydepunkter i ettertid i dag enn i Shearers karriere. Man hadde fått sett mye mer av ham i dag – og da hadde han bare blitt større.

Målscorer fra dag én

Og det begynte tidlig.

Allerede i sin første Southampton-kamp fra start, i april 1988, stjal han overskriftene av alle de rette grunnene. Shearer banket inn et hat trick i 4-2-seieren over Arsenal. 17 år og 240 dager gammel ble han den yngste noensinne til å score tre mål i en og samme kamp i toppdivisjonen. Da var det to år siden unggutten fra Gosforth i Newcastle var oppdaget av en av sørkystlagets speidere.

Men få kunne forutse det som skulle komme.

Til tross for pangstarten ble Shearer bare gradvis inkludert i Southamptons startellever. Sesongen etter hat trick-gjennombruddet fikk han bare ti kamper, alle uten scoringer. Det skulle bli eneste og siste gang på nesten 20 år at Alan Shearer ikke fikk nettkjenning på seniornivå.

Det store målrushet kom imidlertid ikke med en gang. Han etablert seg på Southamptons førstelag i det 80-tallet bikket over til 90-tallet, og i 1991-1992-sesongen noterte Shearer seg for 21 mål på 60 kamper i alle turneringer. Han fikk også sin første landskamp og scoret, selvfølgelig, i debuten.

Det gjorde ham svært ettertraktet. Den første linken til Manchester United oppstod, en link som skulle gjenoppstå senere i karrieren, men det var Blackburn som fikk tilslaget.

For 3,6 millioner pund, en britisk rekord den gangen, gikk Shearer til hardtsatsende Blackburn. Det var her ketchupflasken åpnet seg. 

SAS – en dødelig duo

Til tross for en leddbåndsskade som begrenset ham til 21 kamper i første sesongen ble de 16 første Premier League-målene scoret på vei mot det som senere skulle gi ham tittelen tidenes mestscorende. Sesong to ga 31 mål og en andreplass.

Før 1994-1995-sesongen hentet Blackburn Chris Sutton, og sammen skapte de duoen SAS. (Senere skulle Liverpool kopiere kallenavnet med duoen Sturridge og Suárez.) Det ble en tittelvinnende kombinasjon, og rekordsetter Shearer noterte seg for 34 mål i serien som da bestod av 42 kamper. Det er liten tvil om at han skjøt Blackburn til den tittelen, som i ettertid viste seg å bli hans eneste. 

– Han vant tittelen veldig tidlig i karrieren. Det gjorde at det gikk veldig lang tid uten at han vant noe igjen, noe som kanskje også har gjort at han ikke har fått helt det ettermælet som han fortjener, sier Simen Stamsø Møller.

– Hadde Blackburn klart å forsterke laget sitt den sommeren, så kunne de fått til noe stort og vedvarende. Spillerne rundt Shearer var for dårlige til at han kunne dra dem til suksess.

Ønsket av Sir Alex 

Mye kunne vært annerledes. Både for Blackburn og Shearer. Om han var nær en overgang til Manchester United i 1992, var han enda nærere i 1996. Etter en sesong der Shearer ble toppscorer i Premier League (31 mål) mens han spilte for et lag som endte på sjuendeplass var han naturlig nok ettertraktet sommeren 1996.

Han ga beskjed til Blackburn-eier Jack Walker om at han ønsket å forlate klubben. Walker var desperat etter å beholde Shearer, selv om de hadde en gentlemansvtale om at Shearer kunne forlate klubben dersom han ønsket.

Så desperat var Walker han tilbydde 25-åringen rollen som manager i klubben, noe Shearer (naturlig nok) avslo. 

Den da 25 år gamle målscoreren hadde hatt samtaler med Alex Ferguson, og har innrømmet at han vurderte det nøye. Til sist falt han imidlertid ned på en overgang til Newcastle, mye på grunn av at han vokste opp i byen.

En annen faktor kan ha vært at Blackburn-eier Jack Walker var mer åpen for et salg til Newcastle. Ifølge Newcastles styreformann Freddy Shepherd krevde Blackburn 25 millioner pund av Manchester United, men ti millioner mindre av hans klubb. 15 millioner pund gjorde uansett Shearer til tidenes dyreste fotballspiller.

– Selvfølgelig var jeg fristet til å gå til Manchester United, men jeg angrer ikke på avgjørelsen. Jeg oppfylte min egen drøm med å spille for klubben fra mitt eget hjemsted. Jeg angrer ikke i det hele, sier Shearer selv.

– Om det ikke var for min kjærlighet til Newcastle så ville jeg ha signert for ham. Jeg var så nær en overgang at jeg fant meg et hus i Manchester.

Isteden ble det Newcastle, der han ble tatt imot og hyllet av 20.000 Newcastle-fans. 

Han ble i ti sesonger, 405 kamper i alle turneringer og 206 nettkjenninger. Men var det dårlig med. Det ble andreplass i Premier League bak Manchester United året etter at han ikke lot seg lokke dit. Både i 1998 og 1999 var «The Magpies» tapende FA-cupfinalister.

– Hadde Shearer gått til Manchester United så hadde utrolig mye sett annerledes ut. Både for hans karriere, for klubbene og for engelsk fotball, sier Simen Stamsø Møller.

Og ikke minst hans status blant supporterne.

– Det at han avslo Manchester United en, og kanskje også flere ganger, er med på å gjøre stjernen hans større hos oss Newcastle-supportere, sier Toon Army-leder Audun Hageskal.

– Ingen er i nærheten av han i klubbens historie. Det har vært spillere som har scoret mye, som Malcolm MacDonald og Jackie Milburn, men det er en god del lenger tilbake i tid. Og mestscorende i Premier League-historien. Det er ingen som kommer opp mot det.

Hans beste mål

Det ble ingen titler. Men det ble mål. Mange mål. Betydningsfulle og vakre. Enkelte sesonger ble mer skaderammet enn andre, men i sju av de ti sesongene i Newcastle scoret han 19 mål eller mer. Han scoret ikke i debuten mot Everton, men seks år senere fikk samme motstander virkelig merke hva Shearer kunne.

Han mener selv at det var hans beste scoring noensinne. Fem minutter før slutt kom ballen i mot ham på over 20 meters hold. Spissen klemte til det han var kar om på volley, og en forfjamset Richard Wright var sjanseløs.

 

Strak vrist i krysset.

– Det er ikke slik man prøver på så ofte, og som regel treffer man ikke så bra. Når det funker så er det en av 200 forsøk, beskriver hovedpersonen selv.

– Han hadde en skuddfot som var helt hinsides, i tillegg til at han var et fantastisk avsluttertalent med tanke på vite hvor hardt han skulle skyte, og hvor han skulle plassere skuddene. Så hadde han den litt uforklarlige evnen til å være på rett sted til rett tid. Det er hovedkvalitetene som sørget for at det ble så mange mål, sier Audun Hageskal.

Se scoringen i videovinduet øverst.

Tre år senere kom kanskje det mest ikoniske øyeblikket for Alan Shearer i Newcastle-trøyen. At han scoret i 2-0-seieren over Portsmouth var verken overraskende eller spesielt. Men det var hans 201. mål, og dermed gikk han forbi Newcastle-legenden Jackie Milburn.

Spisslegenden har tatt vare på skoene fra den dagen. De ligger i en boks på kontoret hans.

– Å slå Jackie Milburn, et ikon i Newcastle-historien, gjorde det veldig spesielt, har Shearer uttalt.

Kort manageropphold

Et år senere og ytterligere fem ligamål var karrieren over. En karriere som inneholdt i gjennomsnitt et mål hyppigere enn hver andre kamp. Elleve hat tricks, 64 målgivende pasninger, 63 landskamper og 30 mål med tre løver på brystet. Og selvsagt ingen titler der heller.

I 2009 prøvde Shearer, som til daglig livnærer seg som fotballekspert, å redde et synkende Newcastle-skip fra å rykke ned. Han tok over som manager ut sesongen med åtte kamper igjen å spille, men mislyktes. Etter et 0-1-tap for Aston Villa i siste runde rykket Newcastle ned for første gang på 16 år. Uten at det har gått utover Shearers status i klubben.

– Det er ingen som bærer noe nag til Shearer for det som skjedde der. Han kom inn og hadde en veldig vanskelig oppgave, sier Audun Hageskal.

– Jeg tror det er en stor enighet om at når Shearer er moden for oppgaven, og tiden er inne, så vil man ha ham som permanent manager i klubben, selv om det gikk som det gikk. Men det krever jo at det skjer en del med eierstrukturen og klubbdriften først. Slik det er nå, så er det ikke aktuelt.

Kilder: Wikipedia, Newcastle Chronicle, Sky Sports, Daily Mail, Newcastles hjemmesider, Opta.