OVERRASKET: Lene Granly fikk gnisten tilbake da hun begynte i deltidsjobb, men ble skuffet da hun fikk vite hvilken betydning det fikk for totalinntekten. FOTO: PRIVAT /
OVERRASKET: Lene Granly fikk gnisten tilbake da hun begynte i deltidsjobb, men ble skuffet da hun fikk vite hvilken betydning det fikk for totalinntekten. FOTO: PRIVAT /

Uføre Lene (47) kom tilbake i jobb – men fikk en økonomisk kalddusj

Lene Granly må betale tilbake omtrent like mye som hun har tjent. Arbeidsdepartementet beklager at det faller uheldig ut for henne.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lene Granly fra Oppegård kommune har vært inn og ut av arbeidslivet siden 1997. Sist helsa satte henne ut av arbeidslivet, var i 2011. 

Men da regjeringen iverksatte en Nav-reform i januar 2015, og oppfordret uføre til å prøve seg i arbeidslivet, ble hun inspirert til å prøve igjen. 

– Jeg har vært ung ufør siden rundt 1997, men jeg har aldri gitt opp. Jeg har flere ganger kommet meg i jobb, men har fått tilbakeslag, sier hun.

– Jeg tok selv kontakt med Nav og sa jeg ville i jobb. Jeg betalte selv for vekterkurs, og fikk støtte av Nav til ytterligere to kurs. Nav sendte meg på coaching for å forberede meg på arbeidslivet igjen. Alle ga meg klapp på skulderen og sa at dette skal vi klare. Men ingen sa at jeg ikke ville sitte igjen med en krone, sier hun.

Følelsen av å jobbe

Følelsen av å jobbe igjen var svært god for psyken. Ikke bare for Lene selv, men også for omgivelsene. 

– Jeg glemmer aldri stoltheten til sønnen min da han så meg i vekteruniformen. Han og kameratene gjorde store øyne og spurte om jeg hadde fanget tyver på jobb, forteller Lene.

Stor var derfor skuffelsen da hun fikk brev fra Nav om avkorting i uførepensjonen. Reglene sier at hun kan tjene opptil 60.000 kroner før det utløser avkorting i uføretrygden.

Dette visste hun om, og fikk beskjed om å varsle da hun var kommet over denne grensen.

– Jeg forventet at pensjonen min ville bli korrigert da jeg hadde tjent over dette. Det er logisk at pensjonen korrigeres tilsvarende det man tjener over grensen, sier hun.

Etter å ha tjent 97.000 kroner brutto, altså 37.000 over grensen, fikk hun en avkorting på 22.500 kroner. Det hun reagerer på, er at hele barnetillegget på rundt 30.000 kroner faller bort. 

Slå uheldig ut

Barnetillegget er behovsprøvd, og faller bort dersom inntekten kommer over en viss sum. Til sammen kortes dermed Nav-utbetalingene ned uførepensjonen ned med nærmere 53.000 kroner. 

– For oss enslige med barnetillegg, faller denne ordningen svært uheldig ut, sier Lene Granly. 

– Hva med våre politikere, som tidligere arbeidsminister Robert Eriksson, Erna Solberg og Siv Jensen som før jul i 2014 og hele våren 2015 sa at det uansett skulle være lønnsomt for alle med trygd å jobbe litt ved siden av. Jeg kan ikke finne en eneste nyhet hvor Nav eller politikere sier: Det gjelder ikke de som har barnetillegg. De ville falle utenfor, sier hun

Departementet: Beklagelig

Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Arbeids- og sosialdepartementet skylder på Stortinget, når TV 2 ber om svar på hvorfor arbeidsinnsatsen til Lene blir belønnet med så stor avkorting. 

– Det er beklagelig, men et resultat av at Stortinget ønsket å beholde et behovsprøvd barnetillegg rettet særskilt mot uføretrygdede med lav inntekt. En bieffekt er at man kan miste fordeler knyttet til barnetillegget dersom man får økt inntekt, skriver han i en e-post.

– Det som uansett er sikkert, er at hennes inntekt vil bli bedre dersom hun lykkes med å få fotfeste i arbeidslivet, mener Sættem. 

Lene Granly på sin side sier at hun ikke kommer til å tjene mer, selv hvis hun blir værende i jobb.

– Skal jeg ut i jobb igjen avkortes min pensjon med tilsvarende hva jeg får utbetalt i en 30 prosent stilling. Jeg kan jobbe, men sitter igjen med samme sum som pensjonen er i dag, sier Granly.

– Sist jeg prøvde å jobbe full stilling var i 2011, men da sa det stopp. Det stoppet så grundig opp at jeg ikke kan utsette meg selv og dem rundt meg for det samme en gang til, sier hun. 

I dag er hun i tenkeboksen for hva hun skal gjøre. Hun stiller opp i TV 2 for å advare andre med barnetillegg fra Nav. 

– Dette er det sikkert ikke så mange som er klar over. Men hvorfor var det ingen i Nav som advarte meg på forhånd og sa at dette ville bli realiteten? sier hun. 

Nav svarer at de mener Lene Granly har fått god nok informasjon om hva en ekstrainntekt innebærer. 

– Vi mener Granly har fått denne informasjonen flere ganger. I brevet hun fikk av Nav i oktober 2014,  står det: «Du beholder retten til barnetillegg, som fortsatt vil være behovsprøvd og justert ut fra inntekt. Det betyr at størrelsen på barnetillegget ditt er avhengig av inntekten din. Alle inntektsendringer kan få betydning for utbetalingen av barnetillegget ditt», sier seksjonssjef Magne Fladby i Ytelsesavdelingen i Nav.

Omfattende og kompliserte vedtak

Om reduksjonen i barnetillegget sier Fladby: 

– 25. februar 2015 informerte Granly om at hun skulle begynne å jobbe etter påske. Hun fikk informasjon fra Nav om at barnetillegget ville reduseres allerede fra første krone hun vil tjene siden hennes barnetillegg allerede var redusert, sier Fladby.

Lene Granly sier hun ikke kan huske å ha fått informasjon om dette, men utelukker ikke at hun har fått det. 

– Det er riktig som Nav sier at det er sendt ut informasjon om dette. Problemet er at det er altfor mange sider i vedtakene som sendes ut. Det er ikke unormalt med åtte sider eller mer. Det er komplisert innhold og vanskelig å forstå, sier hun.

Granly sier hun har kontaktet Nav for å få hjelp med å forstå vedtakene, og at saksbehandlerne har beklaget at hun ikke har fått hjelp. Men når TV 2 spør Nav-administrasjonen om de er enige i dette, er svaret at de mener informasjonen har vært god nok. 

– Vi mener hun har fått mye informasjon og god hjelp til å forstå et komplisert regelverk. Vi prøver alltid å være tydelig i vår kommunikasjon og vi oppfordrer brukerne til å ta kontakt dersom noe er uklart, sier Magne Fladby i Nav.