Madelen (18) ble sammen med kreftsyke Peter (19) – tre måneder senere døde han

– Jeg angrer ikke. Hvis jeg kunne skrudd tiden tilbake, hadde jeg gjort det samme. Igjen og igjen og igjen.

Madelen Hansen Tungesvik (18) forelsket seg hodestups i Peter som hadde svulst på hjernen. Drøyt tre måneder senere døde han av sykdommen, bare 19 år gammel.

– Selv om det bare varte i tre måneder, så var det utrolig intenst og ekte og følsomt. Jeg føler ikke at tiden skal definere hvor sterkt forholdet ditt til en person er. Jeg fikk ikke mye tid, men jeg fikk litt tid med ham, og da tenker jeg på hvor takknemlig jeg er. Etter dette har jeg lært hvor viktig det er å ta sjanser i livet. Livet er å ta sjanser, sier 18-åringen.

Madelen forteller historien om det korte men intensive forholdet til Peter i TV 2 Livsstil-programmet FML, som sendes tirsdag klokken 20.00.

MINNER: Madelen har masse bilder av Peter som hun tar godt vare på. FOTO: FML
MINNER: Madelen har masse bilder av Peter som hun tar godt vare på. FOTO: FML

Blåste i kinoen på første date

Madelen og Peter visste om hverandre i mange år. Det var kort avstand mellom husene deres, og de gikk på samme ungdomskole.

Kjærlighetsgnisten kom etter at Peter la ut et bilde på Facebook av en tatovering han hadde fått.

– Jeg kommenterte på bildet. Og så skrev han til meg og spurte hvordan jeg hadde det og hvor jeg gikk på skole og sånn. 

De fortsatte å holde kontakten ved å dele musikk med hverandre, særlig rolig og følelsesladet musikk.

– Da han sendte sangene til meg, fikk jeg en følelse av hvor følsom, fin og snill han var, egentlig. Bare helt fantastisk, rett og slett.

De avtalte å møtes første dag i juleferien 2014 etter å ha chattet på Facebook og snakket på telefonen i en periode.

– Vi så frem til det begge to, og vi gledet oss til å møtes. Vi skulle se «Hobitten», men det ble det ikke noe av. Vi bare pratet om alt mulig, spiste sushi og koste oss. Vi ble ikke hentet før ved fire-fem om natten, sier hun og ler.

Visste at han var syk

Madelen forelsket seg fort til tross for at hun visste at Peter var alvorlig syk.

– Det var mange som spurte om jeg turte å involvere meg med noen som var syke. Jeg var ikke hundre prosent sikker på hva slags syk han var, men jeg visste det var kreft på hjernen. Jeg tenkte at jeg kunne gå noe veldig, veldig vondt i møte, men jeg tenkte også at han var en super fyr og at vi passet bra sammen. Så hvorfor ikke bare gjøre tiden hans best mulig. Man kan ikke la sykdom og andre skumle ting hindre oss fra å gjøre det vi virkelig vil.

Madelen besøkte ham ofte på sykehuset, og det er særlig ett minne som har brent seg fast i hukommelsen hennes.

– Jeg lå inntil brystkassa hans. Han gråt og jeg gråt. Det høres kanskje litt rart ut, men det var utrolig romantisk og man kjente følelsene som spredde seg i rommet, forteller hun.

– Jeg hadde hele tiden et håp om at ting skulle gå bra. Den følelsen hadde jeg helt til han ikke var der lenger. Jeg sliter nok ennå med å forstå at det har skjedd. Jeg kan ikke beskrive savnet med ord. Det er et tomt hulrom inni i hjertet mitt som ikke blir fylt. Det gjør fysisk vondt.

Til tross for den bunnløse sorgen hun opplever etter Peters bortgang, ville ikke Madelen ha gjort noe annerledes.

– Jeg angrer ikke. Hvis jeg kunne skrudd tiden tilbake, hadde jeg gjort det samme. Igjen og igjen og igjen, sier hun alvorlig.

HJERTETATOVERING: Madelen har tatovert inn Peters hjerteslag, printet ut fra EKG-maskinen på sykehuset. FOTO: FML
HJERTETATOVERING: Madelen har tatovert inn Peters hjerteslag, printet ut fra EKG-maskinen på sykehuset. FOTO: FML

Tror ikke døden er et punktum

Til minne om Peter, har hun tatt en tatovering med hjerteslagene fra EKG-maskinen. I sorgperioden har hun fått gode støtte fra familie og venner, og hun liker å fylle dagene med skole. 

– Jeg presser meg til å være mer sosial, blant annet med russen. Jeg er russ i år. Jeg prøver å fylle helgene mine.

Madelen tror ikke at døden er en endelig slutt på livet.

– Jeg får meg ikke til å tro at det ikke er noe etterpå. Det vil jeg ikke tenke. Jeg ønsker ikke å ha tanken om at jeg ikke får se ham igjen, fordi jeg håper å se ham igjen når jeg ikke lever lenger. Jeg liker å tenke at han er rundt meg. 

Ser positivt på fremtiden

Peter døde i mars i år, og Madelen har begynt å tenke på hva som venter henne i fremtiden.

– Om jeg kan finne en like stor kjærlighet, greier jeg ikke å svare på helt, men jeg har positive tanker om å finne en som jeg kan bli glad i igjen, få et forhold med, og i senere tid kan få barn med. Å ha en å dele fremtiden med. Det er en gledelig og positiv tanke.